Else-May Botten

I dag legges Petroleumsmeldinga fram på Stortinget. En melding som tydelig tar sats og viser en offensiv retning framover.

De ressursene vi tar opp fra havet, er det norske folks eiendom. Det er derfor viktig med en tydelig statlig styring og kontroll, for å sikre at forvaltningen av ressursene, når disse målene. Så langt, må vi kunne si at forvaltningen har vært en suksess. Målet om et kvalitativt bedre samfunn, beskriver godt noe av resultatet av petroleumsvirksomheten.

Dette er vår største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter og eksportverdi. Over 200 000  personer kan direkte eller indirekte knyttes til etterspørselen fra denne virksomheten.

Vi må legge tilrette for at næringen skal kunne ha et generasjonsperspektiv. Situasjonen nå er at kostnadsnivået er vesentlig høyere, og vi har flere modne områder. Dette utfordrer teknologien og en stadig utvikling på dette området. Noe som øker behovet for at lissensforlengingen må bli lettere. Dette tar heldigvis meldingen opp.

For at teknologien skal kunne vinne fram med stadig mer krevende prosjekter, er det svært viktig at man kan bygge piloter. Meldingen legger føringer for at man skal kunne ha mulighet til å bygge piloter, og at det vurderes å opprette et forskningssenter innenfor økt utvinning, basert på åpen konkurranse. Og det jobbes offensivt for at infrastrukturen til nye og gamle felt, skal sikres lik tilgang for sine gasstransportbehov.

I Møre og Romsdal videreutvikles nå Norges største industriprosjekt. Langt over 100 mrd vil det koste ferdigstilt. Nyhamna på Aukra, ser nå ut til å bli et gassknutepunkt for Norskehavet. Her skal gassen fra nord tas inn, uten å stoppe allerede etablert infrastruktur. Samtidig tester Shell piloten, som kan bli en framtidig undervanns kompresjon for Ormen Lange.

Når noe så svært skal bygges ut, spør vi oss?

Hva får vi igjen lokalt?

Svaret er at norske aktører står sterkt i konkurransen, fordi de er effektive og presser teknologien. Shell, er tydelig på at de stiller mer krav til kontrakter, som nå går mer i lokal favør enn tidligere. Et eks. er Reinertsen fra Trondheim, som har fått en kontrakt i størrelsesorden 1 mrd. Men, det er også tegnet flere mindre kontrakter med lokale aktører. Bare dette prosjektet vil kunne trenge rundt 800 arbeidstakere.

Petroleumsmeldingen gir et godt grunnlag for framtida, Men, om næringen fortsatt skal ha goodwill blant folket, må også fokus på miljø, HMS, lokale kontrakter og sysselsetting, være en viktig del av kaka.

Om du drømmer om et godt liv, bestiller du kanskje drømmereisen.

Hvilket tog setter du deg på da?

For å bestemme deg, går du gjennom tilbudene de ulike selskapene kan gi deg, og hvilke muligheter som ligger i de ulike reisemålene. Du spør deg hvor det er trygt å reise, og hvor du kan finne de spennende opplevelsene du søker. Du ønsker å gå fritt rundt samtidig som du er ut etter utfordringer og muligheter. Skal du være der lenge er du også ute etter å finne deg en jobb som gir deg ei lønn og leve av. 

Mitt reisemål ble valgt av mine foreldre. Jeg vant i lotto og ble født i Norge, det beste landet å bo i. At Regjeringen styrer landet med stø kurs, er bra. At statsbudsjettet er såpass stramt at vi holder kronekursen stabil og renta lav, er svært viktig spesielt for oss som bor på kysten. For der kryr det av eksportrettet næringsliv, og for de er dette spesielt viktig. Videre var det helt avgjørende å få på plass en varig løsning på eksportfinansieringen nå. De rammene er ”et være eller ikke være” for at de store maritime prosjektene skal kunne settes i gang, her hjemme. Det igjen trygger mange viktige arbeidsplasser, hvor hver enkelt ansatt bidrar til verdiskaping.

Ved finanskrisa ble det fort klart at vi måtte få treffsikre tiltak på plass, raskt. Det viste seg å fungere. Det var en viktig brikke for å holde arbeidet i gang og trygge enkeltmennesker fra arbeidsledighet. Våre venner i Europa derimot, har ikke greid dette på samme måte. Altfor mange unge som gamle, opplever å bli stående igjen på perrongen der og de går en svært usikker framtid i møte. Det er faktisk utrolig godt å kunne si at her hjemme er ledigheten på 2,4 % og vi har en rekordhøy sysselsetting. I Møre og Romsdal, som er mitt hjemfylket; er det kun 1,9 % ledighet. Og det i en situasjon der usikkerheten er stor overalt rundt oss.

Vi har mye å takke for og mange skal ha æren for at det går godt i dette landet. Men, vi forholder oss til en global verdensøkonomi. Selv om vi har hatt den beste medisinen mot finans krisen, kan vi ikke være hundre prosent sikker på at vi står`n av i neste storm. Men, om vi får litt mindre mer, slik dette statsbudsjettet er innrettet, er det grunn til å være optimist, fordi det er et ansvarlig budsjett som trygger flere. President, det er kanskje litt stressende å minne om at det snart er jul, med tanke på at vi ikke er ute og kjøper julegaver, men bruker store deler av døgnet på dette huset, for tiden. Men, dette statsbudsjettet kan ses på som en julegave til folket. Selv om det ikke er den dyreste og mest eksklusive gaven du kan få, er den en god gave, som bidrar til å holde kjøpekraften oppe også til neste jul.  

AP garanterer at vi vil strekke oss for å forbedre situasjonen for folket hver eneste dag, og jobbe for å gi plass til alle på vårt framtidstog.

I dag tidlig hadde Statsministeren og Næringsministeren pressekonferanse med beskjed om at staten sikrer finansiering til norsk eksportindustri. Dette er et eksempel på en sak som vi har jobbet fagligpolitisk med. Dette er en viktig sak for LOs medlemmer spesielt i Møre og Romsdal, og det er viktig for næringsaktørene som skal inngå viktige kontrakter. Egentlig to sider av samme sak.

Hva har blitt gjort?

Dagens rammer videreføres men man skal få en statlig ordning på plass innen 12. juli 2012. Det er også på plass en overgangsordning, administrert av Eksportfinans, og som er rustet med 30 mrd kroner. Alle kontrakter som inngås i denne overgangsperioden vil automatisk bli med i inn i ny ordning.

Vi som bor på kysten og har eksportrettet næringsvirksomhet an mas, er helt avhengig av å ha et virkemiddelapparat som er godt smurt for både gode og dårlige tider. Med de mørke skyene vi nå har foran oss med gjeldskrisen i Europa, er det viktig å være beredt på nye ufordringer. i dag har man sikret en varig ordning på eksisterende gode eksportfinansiering. Dette sikrer eksportbedriftene våre på en god måte.

Når har venstre lagt frem sitt alternative statsbudsjett. Venstres fraværende maritime politikk viser at de lar skuta seile sin egen sjø.

De snur ryggen til norske sjøfolk, og navigerer seg kunnskapsløst bort fra å sikre norske sjøfolks framtid.

I sitt alternative budsjett, kutter Venstre hele nettolønnsordningen (1,6 mrd kr) for norske sjøfolk.

Dette er stikk i strid med Regjeringens vellykkede maritime politikk, hvor nettolønnsordningen ligger fast som selve skroget.

Norske sjøfolk kan nok en gang være glad for at det er Arbeiderpartiet som står ved roret i Næringsdepartementet, og ikke Venstre.

I dag var jeg på NHOs Småtinget i Trondheim, invitert som politiker. Og det var duket for mange spennende tema og debatter.

En av duellene stod mellom SVs varaordfører i Trondheim og Høyres byrådsleder i Bergen. Byene skulle si hva de hadde gjort i forhold til næringsvirksomhet og oppgaver. Hvilke mål de hadde satt seg og hva de hadde fått til.

I løpet av debatten, kom det plutselig fra Monica Mæland, byrådslederen, at «Høyre er for alt LO er imot!»

Ja, en skal høre mye fra den kanten.

Det er et angrep mot ansatte i kommunen, de fagorganiserte, arbeidstakerorganisasjoner generelt. Her var det ikke snakk om å være opptatt av ansattes rettigheter, bare hva man kunne få ut av de av arbeidstimer og innsats, når det måtte passe de i Høyre, som leder kommunen.

Det må være utrygt med en slik ledelse i kommunen! Høyre har i lenger tid prøvd å fremstå som et velferdsparti, men her knegår de seg selv. De viser ihvertfall sitt sanne ansikt mtp hvordan de skal levere sine tjenester for innbyggerne.

Los saken har preget medieildet den siste tiden. Det er ikke tvil om at sjøsikkerhet og ferdsel langs kysten vår er viktig uansett størrelse og fartøy.
Sjøsikkerheten er minst like viktig når vi ser på alle småbåtene som ferdes på sjøen.
Og desverre er det ikke alle som setter seg inn i de ulike farvann de skal ferdes i og bruker sjøvett.
Mye uforutsett kan skje når man ferdes til sjøs, og en må ta alle forhåndsregler og vise sjøvett. Er man uvølen, kan det fort få alvorlige konsekvenser både for en selv og andre.

Det har vært mange ulykker i sommer til sjøs, ja, altfor mange.
Redningsselskapet, politi og brannvesen har gjort mange søk i sommer.

I fjor vår innførte vi krav om båtførerbevis for alle født etter 1980. Kunnskap er et av mange viktige bidrag for å få sjøvettet inn tidlig, på de som skal ferdes til sjøs. Men, uforstand og uvettig kjøring skjer ikke bare av de unge. Det betyr at vi bør følge nøye med på situasjonen og ta opp til vurdering om vi bør innføre et krav til båtførerbevis også til de født før 1980.

Videre bør vi være åpen for å se på regelverket knyttet til fartsbegrensninger og ev påbud for bruk av redningsvest i åpen kjørende båt. Vi har ingen å miste!

Det er tragisk for de som kommer ut for ulykken, men det er også forferdelig for de som sitter igjen. Ulykka på Tjøme i går, føyer seg inn i rekken, på tragiske ulykker til sjøs i sommer.

Min oppfordring nå er: Bruk sjøvett! Ikke bare for å beskytte dere selv, men også for å trygge de dere møter.

Det er med stolthet vi i AP, SV og SP, legger føringene for hvordan staten skal fungere som en aktiv og langsiktig eier i norske selskaper. Eierskapet har betydning for arbeidsplasser og verdiskapning over hele landet. Eierskapsmeldingen vi nå har behandlet i Stortinget trekker opp linjene og viser tydelig forskjeller på oss og høyrepartiene. Mens Regjeringen vil utnytte et aktivt eierskap til å nå mål, vil Høyresiden selge unna eierandelene til høystbydende.

Staten spiller en viktig rolle i utviklingen av norsk næringsliv. Samspillet mellom et konkurransedyktig og nyskapende næringsliv og en aktiv, medvirkende stat, er grunnleggende ved den norske samfunnsmodellen.

God utdanning, og interessante jobber, er med på å bidra til rekruttering.

Mens, vi i AP legger vekt på at statlig eide bedrifter skal ta inn lærlinger, finner ikke Frp og Høyre plass til å nevne ordet lærlinger i sin omtale av eierskapsmeldingen.

Arbeiderpartiet kommer med retningslinjer for lederlønninger, der målet er å bidra til moderasjon i ledernes lønnsvilkår. Høyre og Frp derimot, legger ingen føringer, og overlater alt til styrene.

Arbeiderpartiet er opptatt av å vektlegge kompetanse, kapasitet og forskjeller i erfaringsbakgrunn når styrer skal settes sammen. Igjen viser Høyre og Frp sitt styringsfravær.

Arbeiderpartiet har klare forventninger om at selskapene skal søke flere kvinner inn i de ledende stillingene. Høyre og Frp, vokter seg vel for å mene noe om dette.

Jeg mener skillene mellom høyre og venstresiden i norsk politikk kommer godt fram gjennom eierskapsmeldingen. Jeg tviler på at høyre ville kommet med en eierskapsmelding om de satt i regjering. Men om så skulle være tilfelle, ville den eneste føringen vært: salg, salg og atter salg.

Sykehusdebattene går rundt om i hele landet som aldri før. Det er selvfølgelig fordi vi er opptatt av trygghet og at vi på mange måter ønsker å ha nærhet til tilbudene. Det føles trygt.

Men, etter å ha vært syk flere ganger og hatt behov for undersøkelser og behandling på sykehus, har jeg opplevd å bli sendt hit og dit, ja tror det ble åtte ulike sykehus til slutt. Det er rimelig heftig. Dette var vel og merke FØR vi fikk «fritt sykehusvalg». Jeg opplevde å få verdens beste hjelp på et lite sykehus, og rimelig arrogant og ingen hjelp på ett av de større. Det sa meg at størrelse på sykehuset ikke nødvendigvis var avgjørende, men måten det var styrt på og hvordan de menneskene som jobbet der var overfor meg, var avgjørende.

Jeg er glad for at vi i dag har fått fritt sykehusvalg. Det betyr at om du har dårlige erfaringer med f.eks ditt nærmeste sykehus, har du mulighet til å be om å bli kjørt til neste, eller motsatt.
Men, jeg mener det ikke er en reell frihet rundt valgene, enda.
For når vi blir syke, vil vi ha den beste hjelpa. Vi vil bli undersøkt og behandlet av de som er best på det området vi er syke. Det er det som skaper trygghet! Det er jo aldri du overgir ditt liv i andres hender, enn når du ligger på operasjonsbordet. Da skal du kunne føle deg trygg på at de som skal utføre operasjonen faktisk gjør en bra jobb, og at du kommer til å våkne opp med et godt resultat.

Det å kunne vite hvor du kan få den beste hjelpa og mulighet til å velge den, det gir et reelt «fritt sykehusvalg». Det bør vi få på plass. Det betyr at informasjon om feilbehandling og informasjon rundt hvem som gir deg best sjanse til å bli frisk, må være tilgjengelig. Leger som henviser deg bør ha det, og det bør ligge en god del informasjon om dette også på nett. Dette flytter mer makt og mulighet til pasientene. Jeg mener det er positivt, og kan bidra til at rutiner skjerpes og behandlingen bedres på sykehusene. Dette handler i stor grad om hvordan ledelsen på sykehuset legger tilrette for at de ansatte kan gjøre en god jobb og hvordan pasientene kan få bedre grunnlag til å velge sitt sykehus.
Det gir tryggere og reelle valg, for den enkelte!

Se også mer om dette på Teknologirådet sine sider.

Mange har sine erfaringer og tanker rundt dette. Jeg setter pris på dine innspill.

Matkjedeutvalgets arbeid avdekker store og alvorlige maktkonsentrasjoner i verdikjeden for mat. Det er svært uheldig at matbaronene henter inn milliardbeløp i egen lomme for å gi leverandørene markedsadgang

Jeg frykter en slik utøvelse av makt går på bekostning av norske forbrukere og utarmer hele verdikjeden for mat. Dette minner om et maktmisbruk som hindrer mangfold, innovasjon og produktutvikling til forbrukerens beste.

Det som er avdekket gjennom utvalgets arbeid, tyder på misbruk av makt fra de store og få, på bekostning av norske forbrukere, råvareprodusenter og leverandører.

Jeg vet det er mange i Møre og Romsdal som har ideer til gode produkter som de ikke når ut med i dette markedet, og hele systemet kveler innovasjon og muligheter til nyskaping. Mange forbrukere etterspør lokal produsert mat, men får ikke den tilgangen fordi de ikke har kapital til å komme inn i markedet.

Slik markedsmekanismene er i dag, er det ikke akkurat trendsetting vi ser i bransjen. Nei, trendene går oss nesten hus forbi. Det er for lite innovasjon og se. Men ikke særlig rart, da det er store og få aktører som setter sine stempel på matkjeden, og sitter med makt til å bane veien for seg selv, og i for liten grad kunden. Det er nå klart at markedet har høyere priser og dårligere utvalg sammenlignet med de fleste europeiske land, uten av dette utelukkende kan forklares med særnorske beskyttelsestiltak og et høyt lønns- og kostnadsnivå. Så her er en nøtt å knekke.

Vi må finne bedre mekanismer til bedre fordeling av risiko mellom leverandør og kjede i innovasjonsprosessene.  Her må vi gjennomgå lovverket grundig. En ytterligere maktkonsentrasjon i dagligvarehandelen må umiddelbart stoppes og situasjonen tilsier at en innføring av eierskskapsbegrensninger i dagligvarehandelen er et virkemiddel som nå må vurderes.

Mangfoldet i norske matbutikker må sikres og leverandørenes adgang til markedet og norske forbrukere må sikres på en bedre måte enn hva som er tilfelle i dag. Her må det foretas en gjennomgang av systemet med sikte på å sikre markedsadgang for leverandørene som har varer forbrukerne vil ha.

Det bør umiddelbart vurderes å innføre en Franchiselov for å sikre tilstrekkelig forutsigbarhet for kjøpmannen samtidig som hensynet og rettighetene for de ansatte i dagligvarehandelen forsterkes.

Vi har sett en utvikling hvor matkjedene erobrer ulike arenaer som igjen underbygger maktforholdet. Dette skjer blant annet på distribusjonsleddet. At matvarekjedene lenge har presset leverandørene for å gi fra seg distribusjonen av varene er uheldig og en ytterligere utvikling av dette forholdet er derfor ikke ønskelig.

Rapporten som utvalget har fremlagt må nå underlegges en bred behandling og må ende opp i Stortinget med konkrete regulerings- og lovforslag. Den nye stortingsmeldingen om mat og landbruk kan kun løse mindre av de problemstillinger som nå er avdekket, derfor må hele rapporten underlegges en bred behandling. 

Målet må være et bedre utvalg, riktig pris og en dagligvarehandel med den åpenheten som trengs for å sikre forbrukerne det tilbudet de har krav på.

Jonas viser Ap sitt integrerings ansikt. Han startet med å erkjenne at vi ikke akkurat har vært «on the frontfoot» på disse sakene.

Norges befolkning har et stort mangfold, da er det viktig å se på hva vi har sammen. Her er demokrati, likestilling, likeverd mm grunnleggende i vårt land. Bor du her, er du en del av dette mangfoldet.
Vi må respektere annerledeshet, vi må stille krav til at alle må forholde seg til vårt regelverk og våre samfunnsrammer.

Gjør din plikt, krev din rett, sier vi. Frp stiller krav på krav, samtidig så de tar bort tiltak til integrering.

Endelig, går kontantstøtten ned for telling. Og det er mange gode tiltak fra vuggen i vår integreringspolitikk nå. Jeg er stolt!

Vi må ha norsk som felles språk i fellesskolene vår. Vi vil ikke forby religiøse klesplagg. Men skoler og arbeidsplasser må kunne ha egne regler for bruk av dette.

Mulighetenes Norge, har rot her. Vi i Ap, vi i familien, vi på skolen… det nye norske vi, er en ny etappe i Norge.

Og takknemmeligheten til Drammens nye ordfører, er stor over å bo i trygge Norge.

Og Masud Gharahkhani, startet med å si, at foreldrene hadde en utfordring når han var liten, med å trygge han da han så rakettene på himmelen og trodde det var stjerner som skinte der. En ting er sikkert, en politisk stjerne, kom til verden i Iran, og står nå klar til å bli valgt som ordfører i Drammen. Jeg ønsker lykke til med å vinne valget der.

Ja, som du skjønner; her er det mange tema, mange gode talere og et aktivt politisk verksted…
Vi ønsker også å ha deg med på laget.