Else-May Botten

Ap og Regjeringen trygger veiene våre i ny NTP!

I Nasjonal Transportplan (NTP) går AP inn for 1 milliard kroner årlig på rassikring, slik at de som ferdes på dagens utsatte strekninger får tryggere veier.

Dette er en viktig satsing og en god start på en sikkerhet vi i Møre og Romsdal har et skrikende behov for å få innfridd.
Prioriterte strekninger som Oppdølstranda RV 70, Stranda – Hellesylt RV 60 og Eidsdal – Geiranger RV 63, vil nå få   kortere ventetid.

Rassikring handler om trygghet for den enkelte i hverdagen. AP mener ingen skal trenge å være redd for å kjøre til skolen eller på jobb.
NTP presenteres i mars.

I utålmodighetens navn er det greit å minne om at denne regjeringa har brukt mer midler på rassikring, enn noen tidligere regjeringer.
AP ser at det er helt nødvendig å styrke innsatsen ytterligere.
I 2009 skal det brukes 710 millioner kroner på rassikring (650 i statsbudsjettet og 60 millioner kroner i tiltakspakka).

Jeg synes det er greit å minne Høyre og de «borgerlige vennene» deres, om at Bondevikregjeringen foreslo 200 millioner kroner årlig til rassikring i forrige NTP. Altså 800 millioner kroner mindre pr år.

Som APs førstekandidat, ønsker jeg å bidra til å få sikret våre rasutsatte strekninger høy prioritet, til å skape trygghet for folket så raskt som mulig.
Jeg utfordrer derfor de som sitter med makten, om å se om det er mulig at man utløse større summer i starten av planperioden, for å få trygghet for flere så fort som mulig. Fremfor å gi 1 milliard årlig.

Trygge veier, gjør hverdagen tryggere for de som ferdes!

Det er med glede jeg ser at Stad Skipstunnel nå har kommet i havn i Norsk Transportplan (NTP).

I NTP kom det både penger og tekst som viser at vi nå skal få bygd Stad Skipstunnel.

Vi må vente litt på selve oppstarten, da KS2 rapporten må gjøres ferdig. Den er ventet ferdig til høsten. Videre er det nå viktig å få ferdigstilt planleggingen rundt byggingen av Stad Skipstunnel, og gjøre seg klar til grønt lys kommer for oppstart.

Hva er Stad Skipstunnel?

Jo, det er en sjøtunell som skal skåne de fartøyene som blir forhindret til å ta seg over Stad, eller som ikke kan gå over Stad. Det vil derfor åpne for småbåttrafikk mellom Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Stad havet er det tredje farligste havområdet og krysse, og derfor et svært krevende område og ferdes på.

Prosjektet er spennende og spenstig, og kommer til å bli lagt merke til langt over landets grenser.

Og hverdagen for både fisk og folk som må over Stad, vil kunne gå en tryggere og mer behagelig reise gjennom Stad Skipstunnel, framfor å kjøre gjennom det krevende havområdet med dårlig vær.

Mange unge står nå for tur til å velge både videregående og høyere utdanning. Det er valg som får store konsekvenser for hvordan vi skal ha det i framtida. Norge kommer best ut på FNs indekser for likestilling, likevel har vi ikke lykkes i å få ungdom til å velge utradisjonelt. Det er kvinnene i vårt samfunn, som merker best de konsekvensene. Mange kvinner tjener mindre enn menn, de jobber mer deltid enn menn, de har færre karrieremuligheter og mindre tilgang på makt.

Vi må derfor si til våre unge kvinner at når de skal ta sine studievalg, tenk over at det i dag jobber hele 44 % kvinner deltid, mens andelen deltidsarbeidende hos menn er på 13%. Dette til tross for at det nesten er like mange kvinner som menn i arbeidslivet. De fleste kvinner som jobber deltid, jobber innenfor ulike omsorgsyrker. Mange av disse ønsker å jobbe heltid (undersysselsatte), men må ta til takke med de vaktene og de lave stillingsbrøkene de får. Mange av de undersysselsatte har lav utdanning.

Ser vi på menn som jobber deltid, har de stort sett valgt dette selv for en kort periode.Grunnen til det er at de enten studenter og ønsker å ha en deltidsjobb eller har valgt deltid som et supplement til pensjonsinntekten.

Tiden er inne for at vårt samfunn blir enda mer likestilt ved å ta de som er undersysselsatt på alvor. Heltid må være en rettighet, og deltid en mulighet, uansett kjønn.

I det likestilte Norge kan vi videre se at BARE 19 % av topplederne er kvinner. Dette til tross for at det er flere kvinner som tar høyere utdanning, enn menn. Heldigvis øker kvinneandelen blant topplederne gradvis.

Disse eksemplene viser at det norske arbeidsmarkedet fortsatt er kjønnsdelt med hensyn til yrkesvalg og makt. Utdanning, yrkesstatus, lønn og helse henger ofte sammen. Og mange kvinner opplever mangel på likestilling først i godt voksen alder. Etter at man er ferdig med yrkesvalg, utdanningsløp og har stiftet familie. Da er det gjerne for seint å rette det opp igjen.

Skal vi oppnå større likestilling på disse områdene må vi fortelle våre døtre at de må tørre å velge yrker ut fra egne evner og interesser, og ikke på grunn av tradisjon eller kjønnsroller. De tradisjonelle utdanningsvalgene viderefører det mest kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Europa. Skal vi endre på det, må vi slutte å fortelle døtrene våre at de er fullt likestilte. Forteller vi dem det, så forteller vi ikke hele sannheten.

Gratulerer med dagen alle kvinner!