Jeg er hellig overbevist om at jeg ikke er den eneste dama som har overlatt både rattet og bilvedlikeholdet til min mann.
Ved tidligere anledninger har jeg overlatt alt av bestemmelser til han om tekniske utstyr ved kjøp av bil, mens fargen var viktigst for meg. Ikke det at han var dårlig på teknisk utstyr, men du verden så sløvt av meg. Så jeg bestemte meg for å skjerpe meg drastisk.
Sist vi kjøpte bil, fikk jeg tips fra en mann som kjørte mye rundt om i Møre og Romsdal, slik som meg. Han anbefalte på det varmeste en Volksvagen Touran. «Den er høy og komfortabel å sitte i og den er god å kjøre», sa han. Så jeg startet med å teste den bilen.
Jeg likte den veldig godt. Etter å ha prøvd flere varianter endte jeg (og vi :)) opp med at Touran var bilen for oss. Men så enkelt var det jo, ikke. Når det var bestemt var det mange avgjørelser igjen. Hvilket utstyr skulle nå denne bilen inneha. Alt fra setetrekk til motor størrelse skulle vi avgjøre. Sukk, jeg skjønte at jobben var langt fra ferdig.
Men denne gangen skulle jeg være med å ta avgjørelsen på alt, og jeg skulle vite at jeg ble fornøyd med alt. Det var jo, jeg som skulle bli venn med bilen på mine lange turer.
Videre fikk jeg gode tips fra ei venninne som har solgt bil selv, om at automatgir var tingen. Den kjøpte jeg tvert, men så var det nødvendigheten av stor motor, skinn eller stoff seter, ryggelyd, lys her og der som gjenstod.
Endelig bestillingsklar
Etter å ha lest i bil blader og tatt avgjørelser på ting som i utgangspunktet ikke tilhørte min interesse, var jobben ferdig og bestillingen levert. Da var det bare å glede seg til den nye bilen kunne være med ut på første tur. Etter å hatt en mandagsbil i flere år, var vi klare for en helt ny bil. Vi har vært veldig godt fornøyd og kan anbefale Touran til andre. Jeg har kjørt milene mine med bilen på sommerveier, på humptete og dårlige veier og på vinterveier. Den håndterer det meste og jeg føler meg trygg på veien med den.
Men den liker ikke RV70 mellom Tingvoll og Ålvundeid. Men når sant skal sies, er det vel få biler som setter pris på den behandlingen de får der. Sist jeg kjørte der hadde jeg mer Roar Flåthen og to andre fra LO. Bilen tok nedi tre – fire ganger på veien. Huttetu.
Heldigvis satser Regjeringen på å ruste opp våre dårlige veier nå. Det kommer veldig godt med.

Så til selve kjøringen
Det er nok ikke så lett å få meg til å innta passasjer sete. Jeg liker veldig godt å kjøre bil og er godt kjent med veiene her i fylket. Og jeg vet hvor man kan snakke i telefon og ikke, hvor kaffen smaker best på ferjekiosker og ferjer, hvor personalet er sprudlende og blid og gir god service til en av og til litt sliten sjåfør. Når man er ute på farten alene snapper man opp slik informasjon. Det er trivelig å møte på andre mennesker når man er ute på farten alene hele veien, og et smil og et hei kan være kjekt å få med på veien for alle.
Første reparasjon:
Nå har bilen vår hatt sin første tur på reparasjon. Den ble raskt ordnet og vi fikk veldig god service. Jeg håper den ikke har tenkt å ha flere slike runder, men at vi får ha den lenge og kjøre trygt på stadig bedre veier her i Møre og Romsdal. Og jeg oppfordrer andre damer, som kanskje har vært litt passive, til å engasjere seg mer i bil innkjøp og teknisk utstyr. Samspillet bedrer resultatet!
Posted under
Diverse,
Kommentar