Else-May Botten

Årets jordbruksoppgjør er framtidsrettet.

På TV2 har vi i flere sesonger sett bonderomantikk og jakten på kjærligheten. Men dette i seg selv har ikke rekruttert flere unge til å søke seg mot landbruket. Det har derimot Regjeringen lagt tilrette for nå gjennom jordbruksoppgjøret, der man konkret kommer med egen ungdomspakke for de under 35 år.

Dette har vært et viktig grep for å få ungdom motivert til å starte med landbruk. Det er viktig for oss alle at det blir satset på landbruk for at vi skal få tilgang på trygg norsk mat, råvarer til egen næringsmiddelindustri, sikre viktige distriktsarbeidsplasser og ikke minst opprettholde det vakre kultulandskapet vi har i dette langstrakte landet i nord.

Landbruket er en næring som Arbeiderpartiet tar på alvor, ikke bare nå men opp gjennom hele historien.  Derfor har vi også denne gangen lagt stor innsats i å få på plass god inntektsutvikling og gode rammevilkår, som gjør det mulig å drive landbruk over hele landet.

Dette spurte AUF forbipasserende i Molde denne uken. 

AUF tar kampen mot rasisme- der du bor, der du jobber og der du går på skole!

Ali får ikke jobb før han bytter navn til Ola, Fatima får ikke kjøpt leilighet fordi folk tror hun er terrorist og Nelson må kjøre taxi selv om han er utdannet lege.

Selv om Norge er et flerkulturelt land og representerer stort mangfold, opplever folk daglig rasisme og diskriminering på grunn av folks fordommer. Tåler dine fordommer dagens lys?

Det flerkulturelle samfunnet vårt har gjort Norge til et mer mangfoldig samfunn, og hver dag må vi bekjempe sosiale forskjeller slik at alle inkluderes. Det kreves mye av oss etnisk norske, fordi vi må tilrettelegge og stille krav til våre nye landsmenn! Det krever også mye av de som kommer hit, fordi de må lære seg det norske språket, bli kjent med lovverket her og få klar beskjed om hva som forventes av de her i Norge. Det er også slik at om vi alle lykkes i et slikt samspill, vil alle være vinnere og kunne leve godt sammen. 

For at vi sammen skal få til dette, må vi utfordre oss selv på;

- hvorfor Ali må bytte navn til Ola, for å få jobb?

- hvorfor vi tror at innvandrere kommer hit og tar jobbene våre?

- hvorfor vi tror at alle asylsølere er kriminelle?

Kanskje hjelper det med noe fakta? For sannheten er at asylsøkere står bak mindre enn 1 % av alle oppklarte lovbrudd i Norge. Og Norge har i lengre tid vært helt avhengig av utenlandsk arbeidskraft.

Fordommer er som troll; De sprekker når de belyses

I 2009 bruker Regjeringen over 1 milliard kroner på idrettsanlegg.

Dette er 50% mer enn i 2008. Bare i Regjeringens siste tiltakspakke ble det bevilget 250 millioner ekstra til bygging av idrettsanlegg. På denne måten sørger Regjeringen for å holde hjulene i gang i bygge – og anleggsbransjen og ikke minst legge tilrette for at barn og unge skal få gode idrettstilbud over hele landet.

I Møre og Romsdal har vi fått tildelt hele 54 519 000 kroner i 2009 til idrettsanlegg i kommunene i 2009.

De siste pengene som kom nå i mai, gikk til å få i gang friidrettsplass i Giske, flerbrukshall i Skodje, kunstgressbaner i Ålesund (Herd) og kunstgressbane i Molde (Rival). Dette er viktige satsinger og løft for de lokale klubbene som hver dag står på for at barn og ungdom skal ha gode tilbud.

Det er offensivt og sprekt levert av Regjeringen- bare hold dette tempoet!

Justisminister Knut Storberget er opptatt av føre var prinsippet og er tydelig på at han er opptatt av folks sikkerhet til sjøs. Dette krever at sikkerhetsberedskapen må styrkes og at tilbudet må finnes på flere steder i landet. Knut Storberget ønsker at tilbudet skal finnes innen 2 timers tidshorisont.

Mandag 18.mai kom Knut Storberget til Ålesund for å fortelle nyheten om at Ålesund Brannvesen med Geir Thorsen i spissen, nå får ansvaret med å ha denne sikkerhetsberedskapen.

Dette er en viktig trygghet for de som ferdes på sjøen, ikke minst er dette viktig og en komplettering med tanke på at helikopterbasen ligger i Sogn og Fjordane. Vi har nok at havstrekninger som er krevende for båt trafikken utenfor vår kyst, og det er viktig med sikkerhet. Slike tiltak er gjerne ikke så mye omtalt og etterspurt, FØR det skjer en ulykke. Nå jobber vi ut fra føre var prinspippet og tar alle forbehold med å få dette tilbudet på plass.

Knut Storberget, ble varmt ønsket velkommen av både brannmenn, fylkesmann, lokale / sentrale politikere, samt et stort pressekorps.

Trygghet er viktig å gi, men det kommer ikke av seg selv.  Det tar Knut Storberget på alvor.

Hyggelig artikkel i Dagbladet  torsdag 14.mai som skriver om New York Times sine betraktninger om Norge og finanskrisen:

«Verden har mye å lære av Norges håndtering av rikdommene i Nordsjøen. Norske politikere setter sparing foran forbruk, og viser dermed en helt uvanlig evne til å tenke på fremtiden, skriver New York Times»

«Med en eiendommelig stahet som preger det nasjonale lynnet like dypt som fjordene preger landskapet, har Norge blomstret ved å gå sine egne veier. Da andre pøste ut penger, sparte Norge, og da andre begrenset statens innflytelse, styrket nordmennene velferdsstaten som tar seg av dem fra vugge til grav, framholdt New York Times torsdag.»

Avisen fastslår at mens den globale finanskrisen har skapt alvorlige problemer for nær sagt alle andre land i verden, har Norge så langt kommet forholdsvis helskinnet gjennom vanskelighetene.

Avisen viser til at mens store deler av verden slet med de verste nedgangstidene siden 1930-tallet, vokste den norske økonomien i år med nesten 3 prosent. Landet har et solid overskudd på statsbudsjettet. Og regnskapet viser null i gjeld – i skarp motsetning både til gjelds- og underskuddstyngede USA og til Storbritannia.

Les hele artikkelen til New York Times

Jens Stoltenberg overrakte på vegne av den rødgrønne Regjeringen svar på LO medlemmenes 58 krav fra 2005.

LO hadde en medlemsdebatt i 2005 hvor alle medlemmer fikk si hvilke politiske saker de mente var viktig. Det kom inn 155 000 innspill, og de mest besvarte innspillene endte opp med 58 krav til ALLE politiske parti.

LO fikk svar fra alle partiene, unntatt FrP og Høyre. De var kanskje ikke så opptatt av å vise sin politikk overfor LO medlemmene? De andre partiene svarte hva de støttet av kravene og hvordan de ville ta tak i de ulike utfordringene. Svarene ble delt ut til LOs medlemmer i valgkampen, så de kunne se hvem som støttet deres saker. Dette medførte tydelig informasjon ut til LO medlemmene og ga et godt grunnlag for valg av parti.

I år har LO hatt en ny medlemsdebatt. Den heter «Et godt arbeidsliv» og er en viderføring av medlemsdebatten i 2005. En slik måte å jobbe på, viser at LOs medlemmer får mulighet til å være med på å påvirke samfunnets retning. De får komme med viktige innspill, utfordre de ulike politiske partier, få svar fra de og ikke minst være aktive til å få de på banen og dra sakene i havn.

Jens Stoltenberg kom på LO kongressen onsdag denne uken(som jeg nå er på) og leverte et fagligpolitisk regnskap som viste at Regjeringen har ikke bare svart hva de vil le gjøre ut fra LO medlemmenes utfordringer, men viste til at de har levert den politikken medlemmene ba om.

Dette viser at arbeidsfolks krav i Norge har blitt hørt av Regjeringen. LO er med og stiller krav til myndighetene, men LO er også med på å ta et helhetlig ansvar for å få gjennomført sine saker. Jens ga klart uttrykk for at han var stolt av å kunne levere dette beviset på at Regjeringen har levert.

Å sikre alle gode helsetjenester er en krevende jobb, men Arbeiderpartiet tar mål av seg å jobbe for å nå det målet. Og jeg har lyst til å si at utfordringene er mange, men gjennom offensiv helsepolitikk er det mulig å komme nærmere målet for hver dag.

Jeg er glad det nettopp er Arbeiderpartiet som sitter med makten og som nå er på banen med en  Samhandlingsreform. Vi kan vise til en rekke tidligere reformen innenfor helse som; Sykehjemsreformen, Ansvarsreformen, Handlingsplan for eldreomsorgen, Opptrappingsplan for psykisk helse, Fastlegereformen, Sykehusreformen og nå Samhandlingsreformen. Disse reformene har vi initiert til,og lite har blitt gjort på dette området når andre har sittet ved roret.

Hva er så utfordringene våre? Jo, vi blir eldre og eldre- noe som er bra i seg selv. Utfordringen er at fler og fler skal ha helsetjenester. Det blir altså fler å forsørge, mens færre skal jobbe med å forsørge oss. Hvordan kan vi imøtekomme dette?

Vi trenger mange flere til å jobbe i helsevesenet, og vi trenger flere gode tilbud i kommunene tilpasset ulike pasientgrupper. Altfor mange må i dag reise langt for å få tilbud om medisinering som de burde fått tilrettelagt i sine hjemkommuner. Det ville spart pasientene for lange slitsomme reiser.

For å dekke opp behovet for at flere må bidra til verdiskaping, kan pensjonsreformen være et viktig bidrag til at flere kan kombinere arbeid og pensjon. Takket være et mye bedre helsevesen nå enn tidligere, øker levealderen. Mange som tidligere ville ha vært død p.g.a sin sykdom, får nå behandling og blir friske igjen.

Vi bruker enormt med penger i Norge på helse. Når det gjelder sykehusene har vi hatt en dobling på 7 år. I 2003 brukte vi 53 milliarder på sykehus, nå i 2009 bruker vi 103 milliarder. For å kunne snu denne enorme økningen på lang sikt, blir det nå viktig å løfte jobben med forebygging. Og det er fullt mulig når det gjelder de største utfordringene vi har ut fra sykdomsbildet. Vi ser en tendens til at flere og flere utsettes for diabetes, kols, rus og psykiske lidelser. Innen alle disse sykdommene er det mulig å jobbe med forebygging.

Kommunene kan være gode tilretteleggere for å jobbe forebyggende, gjennom tilpassede tiltak og god veiledning til innbyggerne. De ulike helsetilbudene må bli bedre samkjørt og de teknologiske hjelpemiddlene må utnyttes bedre gjennom de ulike helseinstitusjonene.

Antall leger har økt siden 2002 med 1240 nye leger på sykehusene og 250 nye leger i kommunene. Legeveksten må fortsette å øke, men det er ikke tvil om at vi må få flere til å jobbe i kommunene. Det gir muligheter til bedre tilbud på skoler, bedriftshelsetjenesten mm. Det gis også muligheter til at de på sykehjem får bedre og tettere oppfølging. Videre må resultatet av samhandlingsreformen  medføre at de som er i jobb, men som blir sykemeldt, får raskere og bedre oppfølging, slik at man kommer seg raskt ut i jobb igjen.

Vår Regjering har gjennomført det Bondevik Regjeringen sa de skulle gjøre!

Nå har vi rettet opp i skjevfordelingen som Magnussen- Utvalget påpekte. Noe som har ført til betydelige løft for oss. Helse Midt Norge gikk opp fra 268 millioner til 496 millioner i kompensasjon. I 2009 er budsjettet for Helse Midt var økningen på 919 millioner kroner. Uten denne kraftige økningen, kunne vi sett langt etter ny barneavdeling i Ålesund og nye Molde sykehus. Mens det nå ligger inne som klare satsinger.

Det er viktig at pasienten skal være i hovedfokus, og at man får raskere hjelp og gode tilbud nærmere hjemstedet der det er mulig. Videre er det viktig å få de beste tilbudene når du trenger de.  Da er det viktig at man kommer dit man har best behandling. Videre er det viktig å opprette gode tilbud lokalt slik at pasientene kan komme seg nært hjemstedet etter endt behandling.

Det er et langt stykke arbeid igjen, før samhandlingsreformen i det hele tatt har staket ut kursen. Men det er en viktig og spennende jobb å kunne legge opp til bedre forebyggende helsearbeid og bedre helsetilbud til alle.

Målet er klart: Bedre helse til folket!

Når jeg skulle opprette bloggen min tidligere i vår fikk jeg streng beskjed fra flere hold om at Twitter måtte være med. Hørtes bra ut for meg uten at jeg helt visste hva Twitter egentlig var for noe. Det skulle være en slags tekstmeldingsfunksjon fikk jeg høre, på samme måte som med sms så skrev man enkle beskjeder som andre kunne følge med på. Men etter å ha brukt dette en stund og ikke helt kommet inn i det enda har jeg bestemt meg for å sette meg enda bedre inn i funksjonene som Twitter tilbyr. For hva mener man egentlig med @ eller # foran teksten i meldingene? Så var det det med å få lange lenker til å bli korte…Hvordan linker jeg til andre? Hva menes med følgere? Dette var spørsmål jeg ville ha svar på.

Etter å ha prøvd litt frem og tilbake og søkt diverse på nett så kom jeg over en god introduksjonsvideo på norsk på nettet. Det er en god innføring i bruken av twitter og hvilke muligheter den har. Jeg ble ihvertfall litt klokere etter å ha sett videoen som er laget av Erik Windahl Olsen og viser med bilder og tale hva Twitter er, og forskjellige ting man kan gjøre. 

Skal selv prøve å bli litt flinkere med å twitre, og etter å ha sett videoen føler jeg det blir enklere.

Introduksjon til Twitter. Hva er Twitter, hvorfor trenger vi Twitter og hvordan bruker vi Twitter?

Introduksjon til Twitter (Norsk, Norwegian) from Erik Windahl Olsen on Vimeo.

Her kan du kikke på andre personer som er på Twitter, tar med noen av de jeg følger med på her:

Hvis du vil følge meg på twitter kan du gå inn på profilen min. Vi kvitres…!

1. mai er en internasjonal solidaritetsdag!

For meg handler solidaritet om å aktivt hjelpe de som faller ut av de trygge samfunnsrammene vi har, og sammen gi de som trenger det- vår støtte.

I dag er Norge et rikt land, men for mindre enn 100 år siden var vi et fattig land. Industrialiseringen ga arbeiderbevegelsen sitt framtog, hvor man kjempet for en overkommelig arbeidstid og en lønn å leve av.

Jeg kan fortelle deg ei lita historie fra hjemkommunen min Halsa. På tettstedet Enge i Valsøyfjord var det oppe i 200 industriarbeidsplasser fra 1912 og utover til nærmere 1940. Min oldefar jobbet på Enge tresliperi rundt 1930. Han kom ut for en arbeidsulykke og ødela ryggen sin. Den ble så skadd at han måtte ligge rett ut i over ett år. Og sykefraværet varte i to år. Hjemme hadde han kone og syv barn. Alle sammen var de avhengige av lønna som han hadde. Men det ble brått slutt på lønna, når han ikke kunne arbeide. De var i en knipe- kampen om tilværelsen kom over de. (Bildet: oldefar som ligger i sengen med familien rundt)

Så kom redningen. Hans arbeidskollegaer ble enige om å gi en viss prosent av lønna si til, Kristian Fjelnseth, som han het. Dette berget deres liv. Dette står det stor respekt av og for meg viser dette en sterk solidaritet i praksis. Jeg er veldig takknemmelig for det disse arbeidskollegaene gjorde for han og familien.

Så tenker jeg på framtida. Jeg er ikke så sikker på at vi ville gjort det samme i dag, om vi hadde mistet sykelønnsordningen. Derfor er jeg villig til å sloss, for at høyrevinden ikke skal få gripe den politiske makten. Jeg er ikke med på å ta bort disse trygge ordningene, for at noen skal få betale mindre skatt.

Derimot er jeg stolt over det vi har greid å kjempe fram gjennom disse 100 årene. Sykelønnsordningen, dagpengeordningen, foreldrepermisjon, Arbeidsmiljøloven mm har ikke kommet rekende på en fjøl, men vært kjempet fram over tid og av sterk politisk vilje til å trygge folks liv.

Jeg motiveres til å stå på framover av denne historien, for å beholde det vi har i dag. Jeg vet at det er mulig å få oss tilbake dit om man har andre motivasjoner politisk. Jeg vil ikke være med på en FrP og Høyre styrt politikk, der man skal overlate folk og marked til seg selv. Jeg vil ikke bli med på å kutte i hverken sykepenger eller dagpenger, for at Rimi Hagen og mange andre som har nok fra før, skal få skattelette. Det er usosialt. Jeg vil jobbe for at alle skal kunne leve gode og trygge liv i Norge, uavhengig av bakgrunn.

 Derfor skal jeg fortsette å feire 1. mai- for å markere min støtte til de som trenger den. Og jeg skal kjempe for å bevare og forbedre dagens ordninger for de som trenger det. Dette er vår arbeiderbevegelses grunnleggende ideologi og verdt å kjempe for hele året, og kunne markere spesielt på 1. mai, sammen med resten av verden. 

Det arrangeres 1. mai feiring på mange steder i vårt fylke. Du er velkommen til å bli med og vise din solidaritet neste år :)

Se artikkel til Romsdals Budstikke etter 1. mai tale i Molde