Else-May Botten

Korttidshukommelsen kan neppe være særlig godt utviklet hos Høyre- ordførerne som nå initierer til et opprop mot dårlig kommuneøkonomi.

Den rødgrønne regjeringen har styrket kommunesektorens inntekter med 31.9 milliarder kroner i denne Stortingsperioden. Arbeiderpartiet mener at kommunene har vist seg tilliten verdig og brukt pengene godt. Siden den rødgrønne regjeringen tok over har sysselsettingen i kommunene økt med mellom 30.000 og 35.000 flere årsverk. Flere ansatte – betyr flere utførte velferdsoppgaver. Dette betyr at innbyggerne får en bedre skole, barnefamilier får trygge barnehageplasser til barna sine og de eldre får en mer verdig alderdom med bedre omsorg.

Sammenligner vi tiden med Erna Solberg som kommunalminister, og tiden under den rødgrønne regjeringen, ser vi en markant forskjell. De rødgrønnes realvekst i samlede inntekter for kommunene er 31,9 milliarder, som er 12,3 milliarder MER enn hos den høyredominerte Bondevik II regjeringen. Veksten i sysselsettingen i de kommunale tjenestene er nå flere titusen mer enn under Erna Solberg.

Hvor var oppropet til Høyre- ordførerne når Erna styrte?

En indikator som viser at kommuneøkonomien er bedret, er antall kommuner som er inne på den såkalte Robek-listen, dvs. kommuner som er underlagt økonomisk kontroll.

23. mars i år var det 41 kommuner registrert på denne listen. Det er blant de laveste tallene siden registeret ble opprettet i 2001. Til sammenligning var tallet registrerte i Robek-listen på 116 våren 2005, da Høyre selv styrte skuta.

Bondevik Regjeringen, lovte at de eldre skulle få det bedre. Det de gjorde i praksis var å redusere 1000 årsverk innen eldreomsorgen. Den rødgrønne regjeringen har siden 2005, fått ansatt 12 500 nye i pleie og omsorgssektoren, men fortsatt er ikke alle problemene løst. Vi skal fortsette vår jobb med å styrke pleie – og omsorgssektoren med flere plasser, flere hender og bedre tjenester.

Bondevik Regjeringen, lovte økte bevilgninger på samferdsel. Men den rødgrønne regjeringen overtok et stort etterslep på samferdselen. Vår Regjering lovte å styrke 2 milliarder hvert år på samferdsel, det har vi innfridd og vi har levert mer enn det vi sa.

Bondevik Regjeringen lovet full barnehagedekning, men barnehagedekningen var langt fra målet når vi overtok i 2005. Vi har lovet full barnehagedekning, og har nå levert 99,8 % av det vi lovet. Men vi er ikke fornøyd før alle har fått plass. Fra 1. august 2009 skal dette være innfridd.

Vi er glade for alt kommunene har fått til med økte bevilgninger. Det betyr ikke at vi er fornøyde og ferdig med vår satsing. Vi skal fortsette å trappe opp velferden.

Velferdstilbudet må bli enda bedre, og virkningene av finanskrisen og økte kostnader gir oss nye utfordringer vi skal håndtere.

Det kan være fristende å vise til et sitat av FrPs leder Siv Jensen fra januar i år;

”Bondevik II regjeringen var kanskje tidenes mest upopulære regjering, som brøt sine

egne skatteløfter og som gjennomgående ikke leverte på viktige samfunnsområder”.

Den rødgrønne Regjeringen har altså lovet mer enn Bondevik regjeringen og overoppfylt våre løfter til kommunene. Vil ordførerne i Norge ha penger til mer velferd, er løsningen en rødgrønn regjering. Med Høyres skattelette profil, blir det ikke mer, men mindre penger til kommunene.

Ja, de vil fornye Norge. Målet deres er å legge ned den sosialdemokratiske velferdsstaten. FrPs løsninger er så annerledes enn de Norge styres etter i dag, at med deres politikk vil vi få en total endring i samfunnet. Med kommersialisering av skoler og skattelettelser.

Jeg tror ikke folk er beredt til å få en slik totalforandring av Norge. Blir det en FrP dominert borgerlig regjering vil de nok fornye Norge. Gjennom å selge ut det norske arvesølvet, som er et viktig grunnlag for det norske samfunnet sin trygghet. Hvorfor vil de det? Jo, de vil selge ned de offentlige interessene bl.a. i Statoil Hydro, som er en viktig pengemaskin for oss i dag. De vil privatisere Statkraft og både kraften og vannet vårt, og med dette mener jeg at høyresiden truer de norske samfunnsinteressene for folk flest.

Det rare er at de samme folkene nå skriker om å få ta mest mulig del i dette arvesølvet. De sier tiltakene fra Regjeringen kommer for seint og de inneholder for lite. Snodig å høre fra de som mener markedet skal styre seg selv. Ikke nok med det. Vi kan få oppleve med en FrP dominert regjering, på sikt, at vi får privatisert våre til nå trygge pensjoner? Tenk at Folketrygden som er bærekraften i alle falsetter, skal med FrP og Høyre i styringen overføres til de private. Det virker ikke så de har lært noe om hvordan dette har vært ikke fungerende i USA, hvor fattigdommen har bredt om seg. Nei, de bare fortsetter og fortsetter. Bare litt mer i det stille.

Jeg så på nyhetene et innslag om en som hadde blitt smittet av svineinfluensaen, og som hadde vært på hele 7 helsestasjoner, men blitt sendt videre, fordi han ikke hadde forsikring. Jeg aner håp for USA etter de fikk Obama på plass, men vi kan vel lære av deres feil uten å selv måtte eksperimentere med privatisering og salg av offentlig eiendom, for å skjønne at det ikke er måten å gjøre det på.

Vi skal mobilisere de ansatte. Vær klar over at ingen ting er vunnet for alltid. Det sier jeg, fordi ulike valg har konsekvenser for oss. FrPs Geir Moe argumenterer slik: Før krigen, ja, delvis på 50- 60 tallet, da hadde vi bruk for en fagbevegelse, men nå er det umoderne. Nå kan lønnstakerne bare ta med seg laptopen sin å gå om de er misfornøyd. Hva forstår FrP om arbeidstakeres rettigheter? Intet.

Etter å ha reist rundt i dette fylket (Møre og Romsdal) i 10 år nå, har jeg hørt mange historier som viser at vi sammen har gjort en god jobb for å sikre arbeidstakernes rettigheter. Men jeg har også møtt alt fra drapstrusler, til folk som har sittet i avhør med sine ledere og blitt psykisk terrorisert i dagesvis. Jeg har møtt folk som har grått fordi ledelsen har mobbet de eller overkjørt de, og jeg har fått telefoner fra ansatte, tillitsvalgte, eller andre nære som har vært oppgitt over elendig personalpolitikk, og som har bedt om hjelp.

Ingen, og spesielt ikke FrP skal komme og fortelle meg at ting er så enkelt som å pakke sammen laptopen sin og gå ut døra. Ingen skal fortelle meg at det vil bli lettere med FrPs individualist politikk i arbeidslivet, der du selv må stå på barrikadene og kjempe for din sak eller forhandle fram din lønn. Det krever mot og stor kompetanse. I en situasjon der FrPs politikk har overgitt makten til ledelsen i selskapene, vil det ikke bli lettere å kjempe for sin egen sak. Da vil redselen for å bli skviset ut døra, bli større enn hva vi kan se for oss ut fra dagens situasjon. Slipper man taket i de ansattes rettigheter, trår råskapen i arbeidslivet raskt fram, og tråkker på de ansatte. Ansatte må nå ta sitt ansvar og gå og stemme! Vi står overfor et viktig veiskille i norsk arbeidsliv!

Våre venner i Sverige og Danmark har fått høyrestyrte regjeringer, noe som har resultert i at fagbevegelse har fått mindre og mindre makt. Statsministeren i Sverige, ringer ikke LO lederen og spør hva som er viktig for deres medlemmer. Der er det kulde. Høyresiden vil flytte mest mulig makt over til arbeidsgiverne, det vil ikke gagne de ansatte og det vil føre til svekket vern og svekkede rettigheter. 14. september skal vi foreta valget om hvordan vi ønsker å ha det framover.

I dag var jeg på besøk hos Ulstein Verft og Kleven Verft, sammen med Rikke Lind(statssekretær i Næringsdep.) Svein Gjelseth (AP) Rune Solenes Opstad (LO) og tillitsvalgte på bedriftene.

Det er imponerende hvor offensive og innovative disse verftene er for å imøtekomme framtida og den internasjonale finanskrisens utfordringer. Det er mange utfordringer, men de gir oss også nye muligheter, sier Gunvor Ulstein. Hun tok oss med inn i sine planer for hvordan de skal komme seg gjennom den tøffe tiden de er inne i, og hvordan de skal komme styrket ut av den.

Vi spør hva nøkkelen til denne suksessen og mulighetene er. Svaret er, at vi i Norge har et godt samarbeid fra produksjonen, ingeniørene, designerne og ledelsen. Vi har en flatere stuktur enn våre konkurrenter i utlandet. Dette er et eksempel på at den norske modellen gir oss fortrinn, fordi vi tenker smartere sammen. I vårt tilfelle, fører dette til effektivisering, lavere kostnader og skreddersydde skip ut fra kundens behov. Dette gir oss muligheter til å hevde oss helt i kvalitetstoppen på hele prosessen fra kundens behov til ferdig levert produkt. Gunvor, forteller entusiastisk videre at de ønsker å satse enda mer på design og ettermarked.

Under møte kommer vi også inn på Regjeringens tiltakspakker og satsinger overfor denne næringen. Det kommer entydige svar fra begge bedriftene. Regjeringens satsing på GIEK, eksportfinans, Innovasjon Norge, Forskning og utvikling, midler til kompetanseheving både av ansatte og i viktige kompetansemiljøer rundt Ulstein, har kommet godt med. Videre får vi også positive tilbakemeldinger på økte satser på Skattefunn og avskrivingsreglene, som gjør at de fortsatt kan investere stort. Videre har de satt pris på fleksibiliteten i permitteringsreglene som Regjeringen har levert.

Vi får også med oss en del viktige signaler på ting Regjeringen må jobbe videre med. Disse ble flittig notert og tas med tilbake til næringsdepartementet og ikke minst til Statsminister, Jens Stoltenberg. Det er viktig å sende disse signalene inn til Rergjeringen nå. De sitter i disse dager og går gjennom hva som har virket av tiltakene, hvilke nye utfordringer som har kommet og mulige nye tiltak. Interessen er stor for å bidra fra Regjeringens hold.

Som Arbeiderpartiets førstekandidat til Stortingsvalget, benyttet jeg muligheten til å sende med Rikke to viktige signaler. Hun sitter med stort ansvar knyttet til skips og verftsindustrien i Regjeringsapparatet.  Budskapet var: 1) Vær snill og påse at pengesekken til GIEK aldri blir tom!   2) Vi må gjøre det vi kan for å beholde kompetansen vi har i de ulike bransjene, så vi får beholde folkene som jobber her. Vi har ingen hender å miste. I dagens situasjon er det umåtelig viktig at vi kan omstille oss, bygge kompetanse og se på produkt – og tjeneste utvikling. Derfor er det viktig at Regjeringen ser på NAVs reglement knyttet til bedriftsintern opplæring, og gjør denne så fleksibel som mulig, slik at ansatte i stedet for å bli permittert og sendt hjem, kan få skolere seg på bedriften. Det utfordrer NAV systemet, men også ledelsen i bedriftene. Videre gir det de ansatte, samfunnet og bedriften en viktig nytteverdi.

I dag har jeg latt meg inspirere av Statssekretær Rikke Lind og to utrolig dyktige kvinnelige næringslivsledere; Gunvor Ulstein og Kjersti Kleven. Deres dyktige ledelse kombinert med flinke, innovative og omstillingsdyktige ansatte, gir gode verdier for hele samfunnet vårt. Det er som Gunvor Ulstein sa i dag: «Det er sammen vi får til de beste løsningene!» En uttalelse som er helt i tråd med APs grunnleggende verdier.¨

Den Rødgrønne Regjeringen gir nå et historisk løft for frivilligheten som innebærer en ny frivillighetsmilliard. Den svarer på frivillighetens ønske om 1 mrd kr i momskompensasjon og følger opp Soria Moria-erklæringen og partienes landsmøtevedtak

Det skal nå etableres en merverdiavgiftskompensasjonsordning for frivillige organisasjoner over statsbudsjettet for 2010 og trer i kraft 1. januar 2010. Ordningen skal omfatte både vare- og tjenestemoms og knyttes til registrering i frivillighetsregisteret.

Dagens merverdiavgiftskompensasjon av tjenestemoms innlemmes i den nye ordningen
og alle gjeldende unntak/fritak som eksisterer for frivilligheten i Lov om merverdiavgift, tilhørende forskrifter, rundskriv og annet regelverk – skal opprettholdes.

Ordningen skal være rammestyrt med en økning på 1 milliard kroner og innfases jevnt med oppfølgingen av kulturløftet. Regjeringens har besluttet å nedsette et hurtigarbeidende utvalg som skal utarbeide en detaljert løsning på hvordan dette skal fungere i praksis.

«Frivillighet for alle»

Det overordnede målet for regjeringens frivillighetspolitikk er å støtte aktivt opp under utviklingen av et levende sivilsamfunn. Regjeringen ser frivillig sektor som en grunnpilar i et demokrati og velferdssamfunn, og det er et hovedmål å stimulere til økt deltakelse og engasjement, særlig fra grupper som faller utenfor det frivillige organisasjonslivet.

Kultur- og kirkedepartementet legger fire hovedstrategier til grunn for å støtte aktivt opp om frivillig sektor og bidra til økt deltakelse

Dette skjer gjennom bedre rammebetingelser for frivillig sektor og økt oppmerksomhet om ressurser til lokal aktivitet. Det skjer gjennom økt oppmerksomhet rundt inkludering og integrering og ikke minst gjennom styrket kunnskap og forskning.

Heldigvis har vi lange tradisjoner for dialog, samhandling og samarbeid mellom frivillig sektor og offentlige myndigheter. Staten gir derfor tilskudd til organisasjonenes interessepolitiske arbeid, Frivillighet Norge, som gjennom sin oppslutning og sitt engasjement er en viktig samarbeids- og samtalepartner.

Arbeiderpartiet vil gjennomføre et nytt stort løft for frivilligheten. Vi vil øke rammene for frivilligheten med 1 milliard kroner til momskompensasjon slik at momspengene kommer tilbake til frivilligheten. I nær dialog med idretten og den øvrige frivilligheten vil vi finne en måte å gjøre dette på som styrker frivilligheten på en ubyråkratisk måte og som sikrer frivillighetenes selvstendighet og frihet. Sammen med de rødgrønne vil vi få flertall og gjennomslag for denne politikken om vi får folkets tillit ved valget.

«Skal ordet være fritt? Det er ditt, det er mitt. Vi må tåle ordet, det må leggjast på bordet. Men ordet er vart, forsiktig og sart, ikkje minst kan eit ord vere brått og brutalt. Ordet er det vi vil dele. Det vi tenkjer, det vi ikke kan stjele. Tankar leitar seg veg ut dit, der ord kan delast, bit for bit. Ein kan bite av, ein kan stenge inne. Ord er ikkje alltid lette å finne. Ord kan vere lyden av tankar og minne.» av Hanne-Sofie Myrlie (2009)

Disse ordene fant jeg på Ulsteindagene i en av salgsbodene. Det fenget meg og var fine ord jeg bestemte meg for å dele med deg. Ha en god dag :)

Denne uken arrangerte Møre og Romsdal Arbeiderparti et kultursamråd på Romsdalsmuseet.

Det var mange gode tilbakemeldinger fra kulturaktørene som møtte. De var tydelig på hva de er fornøyd med og hva de ønsker å få til framover. Ekstra gledelig var det å få en samstemt tilbakemelding på at Kulturløftet virkelig har vært et løft for Kultur Norge, og at Trond Giske har gjort en veldig god jobb som Statsråd.

Det er ikke så rart når man tenker på at det årlige kulturbudsjettet nå er 2 milliarder større enn da Bondevik Regjeringen styrte landet. Gjennom det grunnlaget vi nå legger for Kulturløftet II, sammen med de som kjenner kulturdagen på kroppen, skal vi være de beste politiske leverandører for å gi Kultur Norge et fortsatt løft.

Behovet for et Kulturløft var klart til stede etter Bondevik Regjeringens styring, vi har tatt ansvar og levert en politikk som har gitt et tydelig løft, men vi er fortsatt ikke fornøyd. Vi ønsker å fortsette kursen vi har begynt på gjennom målrettet politisk satsing.

Vi er et parti som setter kultur på dagsorden og ønsker at barn og unge skal få mulighet til å utfolde seg og få mulighet til å utfolde seg gjennom kulturtilbudene over det ganske land. Kultur er med på å gi økt livskvalitet og god helse. Det er stor glede i å formidle kultur, men det er også en stor glede å oppleve kultur.

Innpsillene er mange og de vi fikk inn på samrådet denne uken ble nedskrevet og overlevert til Trond Giske. I hele landet er det nå møter hvor vi får innspill på et mulig nytt Kulturløfte. Arbeiderpartiet legger nå et viktig grunnlag for å ta ledelsen for landet og  kulturen gjennom dette arbeidet. Vi vil at kultur Norge skal blomstre over det ganske land. En stor takk til alle entusiastene, trenere, dirigenter, lærere, dommere, dugnadsarbeidere, utøvere og alle andre som står på for et sunt og opplevelsesrikt Norge. Dere gjør en kjempeinnsats!

Jobben vår som politikere er å skape det dansegulvet som folk skal kunne danse på i hele Norge. Gjennom et godt samspill og en god dialog greier vi sammen å nå de beste resultatene.

Mange pasienter lider av sammensatte diagnoser og trenger hjelp fra flere hold. For å gi de beste helsetjenestene raskt og nært pasienten, må pasienten stå i fokus- ikke hjelpeapparatet. Arbeiderpartiet vil sørge for at pasientene blir bedre ivaretatt i sitt møte med helsevesenet.

Flere behandles på sykehus, og er avhengig av helsetjenester fra mange forskjellige «leverandører». Som følge av at vi lever lenger, leger flere sykdommer raskere og bedre enn før, fått nye helseproblemer, skal vi behandle flere pasienter og sammensatte lidelser.

For at pasientene skal få det bedre underveis i sykdomsforløpet, få et kortere sykdomsbilde og oppleve et godt tilrettelagt helsetilbud, må helsetjenestene organiseres bedre. I dag lider pasientene av at ulike forvaltningsnivåer samhandler for dårlig og kan oppleve å bli en kasteball mellom kommunetjenesten og sykehusene både under utredning og behandling. Det er viktig både for pasientene, deres arbeidsgivere og staten at sykdomsbilde blir kortest mulig. Det gir trygghet til pasienten, kortere sykefravær som er uheldig også for arbeidsgiver og staten som skal betale ut sykepengene.

Arbeiderpartiet mener det derfor er behov for en reform som kan endre lovverket, økonomien og organiseringen, slik at vi får ivaretatt pasienten ut fra disse kriteriene. Her må bedre samhandling til mellom alle nivåer og ulike aktører, alt fra forebygging på skolen til friskmelding.

Sykehusene har blitt styrket økonomisk ikke minst med tanke på flere leger, nå må kommunehelsetjenesten styrkes slik at færre pasienter legges inn fordi de får bedre forebyggende helsetilbud i sine kommuner. Vi må ha en økning av leger i kommunehelsetjenesten nå. Derfor legges samhandlingsreformen frem 13. juni av Bjarne Håkon Hansen. Den vil inneholde et nytt økonomisk og juridisk system, som skal sørge for at kommuner og sykehus velger samhandling til beste for pasientene. I tillegg til finansiering og lovverk er det viktig å få på plass IKT-løsninger som stimulerer til god samhandling.

Framtidas fellesskapsløsninger skal fremme både forebygging, behandling, rehabilitering og omsorg for alle. For å sikre en god helse til alle må mange sektorer og arenaer som for eksempel barnehage, skole og arbeidsliv samarbeide bedre enn i dag. Forebygging blir helt sentralt i arbeidet med samhandlingsreformen.
Reformen skal gjøre at samhandling skjer på grunn av systemet og ikke på tross av systemet. Pasientene må få et bedre og mer helhetlig helsetilbud. Dette vil spare oss for store ekstrautgifter på dårlig samhandling og gi oss muligheter til å bedre tilbudene slik at pasientene føler seg godt ivaretatt. Mange modeller på samhandling er nå utprøvd i ulike kommuner og fylker og innenfor ulike helsetjenester, nå skal de gode resultatene settes i sammenheng og ut i livet.

Med pasienten i fokus, vil vi i Arbeiderpartiet, kunne bidra til et helseløft som gir mer fornøyde pasienter og mindre pasienter fordi vi skal forebygge mer.