Else-May Botten

Det var godt å komme hjem på fredag. Sige ned i sofaen med familien. På lørdag hadde jeg innlegg hos Møre og Romsdal Bondelag. Det var utrolig kjekt. En flott og engasjert gjeng var å treffe på Alexandra Hotell i Molde. Så ble det litt tid til fotball og MGP junior. Jeg våknet i natt og da jeg så ut, var det hvitt ute. Jeg ble så glad over å endelig se snøen. Ser frem til neste helg, håper bare snøen blir liggende. Jeg vil ut på ski!!

I kveld var det konsert med Bjørn Eidsvåg på Bjørnsonhuset. Han leverte som vanlig gode historier, god sang og med seg hadde han et vanvittig bra band. De i seg selv bør få terningkast 6, spør du meg. Stemningsfull musikk, enkle refreng og sanger som kommer fra hjertet og i ulike faser av livet. Disse sangene rører ved de fleste tror jeg. «Mysteriet deg», er kanskje en av de vakreste sangene han har. Og når Lisa Nilson topper den, er det helt nydelig. Stand in for Lisa i dag, var også veldig flink.

Nå er det bare å legge seg og lade batteriene, før det er opp tidlig i morgen og reise til Genevè. Jeg skal representere næringskomiteen i WTOs ministerkonferanse mandag til onsdag. Det gleder jeg meg til. Blir mye nytt å sette seg inn i, men det liker jeg jo :)

Mon tro hvordan de ser på oss ute i verden?

Jeg tror nemlig våre politiske kollegaer i resten av Europa og verden misunner oss vår finanssituasjon.

I New York Times skrev de i vår: «Look to Norway!» De skrøt uhemmet av Kristin Halvorsen og regjeringens finanspolitikk og måten vi hadde håndtert den internasjonale finanskrisen på.

Det viser at regjeringens ansvarlige økonomiske konjunkturpolitikk er i verdensklasse, og noe andre land nå studerer nøye.

Og ja, regjeringen har vært offensiv og levert tiltakspakker som har vært konkret målrettet, med midlertidig virkning for å holde arbeidsledigheten lav. Og regjeringen må være forberedt på at noen næringer trenger stimulanser også framover. Spesielt tenker jeg på industrien vår, som skaper viktige verdier for samfunnet hver dag, og ikke minst i forhold til deres avhengighet knyttet til resten av verdens markeder og rammebetingelser.

Regjeringen har tett dialog med de ulike næringene med behov for statlig hjelp i denne tiden, og daglig tilbakemeldinger sier at vi har gitt riktig medisin til rett tid. Derfor mener jeg klagesangen fra Siv Jensen og Erna Solberg forrige høst også var noe ustemt: regjeringen gjør for lite og for seint. De ba om at staten skulle bidra.

Vanligvis mener de to at staten skal holde seg langt vekk fra markedet, så her kom altså noen nye toner.

Verdens titt på Norge sett i en finanskrise sammenheng, er nok at vi er en nasjon som klarer oss utrolig godt både økonomisk og menneskelig oppe i dette. Takket være trygge velferdsordninger, blir de som rammes av krisen ivaretatt av samfunnet.

De tenker nok:

Stoltenberg regjeringen må ha gjort en veldig bra jobb, når det er avgift på biodiesel som er eneste kritikk fra opposisjonen.

På Norges vegne har jeg lyst til å si; heldigvis har Jens Stoltenberg, brakt debatten om sykelønnsordning og sykefravær inn i debatten som en krevende utfordring framover. Den tar oss inn i store utfordringer med felles mål om å få flere inkludert i arbeidslivet som verdiskapere, økt egen verdi og lavere utgifter på trygdebudsjettet, om man lykkes.

Det er nok ingen tvil om at vår store samfunnsoppgave må være å bygge mennesker som opplever å være trygge til å ta ansvar.

De har det godt i Norge tenker de nok noe misunnelig. MEN, vi har også noen skyer å håndtere framover. Vår fattigdom, om jeg skal kalle det det, er at altfor mange i arbeidsfør alder, er borte fra jobb p.g.a sykdom. En økende gruppe vi må løfte er at de med psykiske lidelser blir fanget opp, forstått og at de får hjelp til å bli frisk.

Det må vi evne og gjøre noe med – NÅ!

Det perfekte land finnes nok ikke, men Norge må i beste finansånd jobbe for at folk ikke blir syke, kommer raskere tilbake på jobb – det skaper større gleder og verdier samt mindre utgifter. Det vil gi omverden enda mer å beundre oss for.

I går var det et portrett intervju av meg i Nordmørsavisa, Tidens Krav.

Tittelen var «Hallo Else-May»! Det er kansje ikke så mange som har fått en sang i gave. Bakgrunnen for at jeg fikk en sang på bursdagen min da jeg ble 6 år, var nok at jeg var den raskeste på labben når telefonen ringte. Pappa spilte i visegruppa Skuggsjå, som på den tiden var aktive. De brukte ulike tekstforfattere, men Jørgen Gravold og Hans Hyldbakk, var nok de to mest brukte.

Jørgen Gravold, fra Bæverfjord, hadde mange samtaler med min far på den tiden. Og når han ringte, ble det ofte en prat mellom Jørgen og meg også. Det var trivelig. Vi snakket om hva vi hadde gjort den dagen og hva som skulle skje framover. Og etter en av våre mange samtaler, tok Jørgen pennen fatt, og skrev ned 4 vers. Disse gav han til min far, som satte melodi på de. En gripende vakker sang, ble det ut av det. Og det er mange ganger pappa har tatt fram den sangen i trivelig lag med venner. For sangen er også godt likt blant de.

 På bildet: Pappa, Kolbjørn Botten

Her kommer teksten til «Hallo Else-May» om du har lyst til å lese:

«Er det du som slår på tråden Else-May. Var det deg som ropa hei i telefonen? Eg er slettes ikkje viss på kva du sa- du må snakke beinast inn i mikrifonen. Det var jammen bra du ringte no i kveld, for eg sat og var litt trøytt og lei og sturen. Men no står eg her og smiler og er glad, og kan høyre at du pratar inn i luren.

Har du stått på ski i dag da, Else-May? Har du gått så fort at snøen den har spruta? Eller har du kanskje teikna folk og dyr, eller sett på pene fuglar gjennom ruta? Sa du at det mest er altfor lite snø? Er det slettes ikkje snø nok til ein snømann? Ja da får du kanskje heller ro ein tur, for eg trur du er ein tapper liten sjømann.

Spør du kva eg gjer når det er rusk og regn? Nei eg går nå mest og tenkjer dumme tankar. Du kan vera glad at du er berre seks, og slepp følgje med der vaksne draumar vankar. Sei meg heller kvifor du kan smile støtt. Har du gjøymt ein bit av sola inne i deg? Else-May- av alle jenter eg har møtt er du blidats den attesten vil eg gi deg!

Men no får vi kanskje slutte, Else-May. Det blir dyrt om vi skal stå og prate lenge. Du må love at du ringer snart igjen, for ein solskinnsprat det kan eg ofte tregne. Og så får du berre ha det riktig bra. Eg trur jammen vi har brukt opp alle orda! Så adjø- og takk for praten skal du ha. Else-May du er ein engel her på jorda!»

Som du sikkert skjønner, var det sterk kost å få disse ordene selv for en seksåring. Enda sterkere har sanget blitt fordi det er pappa som synger den. En levende og sterk sang har jeg fått, fra to menn som jeg har satt stor pris på. Jeg har vært utrolig heldig, og jeg mener at denne sangens innhold setter ord på hvordan vi samspiller med andre i hverdagen og hvordan vi faktisk setter pris på hverandre. En må ta dagen når den er her og gripe ordene mens en kan, det kan fort bli for seint. Jørgen er død nå, men sangen holder ordene hans levende. Pappa lever i beste velgående og er varm og god. Jeg er utrolig glad i han og setter stor pris på de stundene vi får ha sammen. Nære familiebånd er sterkere enn noen annet. Nå er det vi som har samtalene på telefonen for å holde oss oppdaterte om hva som skjer. Da blir det ofte: Hallo Pappa!! :)