Else-May Botten

Dette er en stor dag for kraftnasjon Norge. Regjeringen viser tydelig sin offensive satsing med sitt statlige eierskap. I dag går staten inn med 14 milliarder til økt egenkapital , noe som gir muskler til hele 82 milliarder i investeringer fra i dag og fem år fram i tid. Hele 25 % av investeringene skal foretas i Norge.

Disse midlene skal brukes til å oppfylle en klar satsing på fornybar energi. I all hovedsak vannkraftutbygging og oppgraderinger og vindkraft. Satsingen vil bidra til næringsutvikling både i Norge og internasjonalt, og setter Statkraft på topp innenfor fornybar energi i Europa. Med dette ivareta vi selve kronjuvelen i Norge, som nå kan bidra til å skape nye verdier, økt kraftproduksjon og sikre en robust norsk hånd på rattet.

Det er en offensiv og framtidsrette satsing, som sikrer mange spennende arbeidsplasser både i Norge og internasjonalt. På pressekonferansen kom det tydelig fram at nærings- og handelsminister, Trond Giske, og styret i Statkraft nå har hatt en grundig og god prosess. De har ivertfall kommet fram til et godt resultat!

”Like barn leker best”, sies det i ordtaket, men i mitt og ditt Norge er det like naturlig at ulike barn leker sammen.

Det er fordi vi har ført en politikk som gjør at alle får gå på skole uansett bakgrunn, at alle får tilbud om barnehage, at både mor og far har lik mulighet til å ta utdanning og å delta i arbeidslivet. Denne sterke kvinnedeltakelsen i arbeidslivet løfter samfunnets verdiskaping enormt.

I Norge har vi en samfunnsmodell som for meg står for et endringsvillig samspill, effektivitet, konkurransedyktig i med- og motvind, framtidsrettet og byr på langsiktig økonomisk trygghet.

Og nettopp disse elementene har bidratt til at vi her i Norge nå ikke går i streik mot høyere pensjonsalder, mindre penger til skole og omsorg, eller økt ledighet.

For i vårt annerledes land har vi en fagbevegelse som tar ansvar og advarer Regjeringen mot å bruke for mye penger i neste års statsbudsjett. Og nettopp den samstemtheten mellom LO og AP, representerer selve hjørnesteinen i den norske modellen. LO leder Roar Flåthen, oppfordrer til å bevare konkurranseutsatte norske arbeidsplasser, framfor å kjempe for høyere lønninger og høye tilskudd til offentlig sektor, fordi det kan ramme næringslivets konkurranseevne. Hans kollegaer i resten av Europa streiker i protest mot økt ledighet, uansvarlig markedspolitikk, økt pensjonsalder med mer.

Vi i Norge, har en hverdag de aller fleste ute i verden misunner oss.

Jeg snakket i sommer med en høyt utdannet mann fra Pakistan.

Han sa: Else-May, hvordan er det å være politiker i Norge, hvor det er så mange parti, med små forskjeller og hvor alt er så tilrettelagt og trygt?

Hvordan er det å stå i en valgkamp og være visjonær i et sånt eventyrland?

Svaret mitt er:

Vi i Norge var et av verdens fattigste land for hundre år siden. På grunn at vårt samfunnselement hvor likhet, solidaritet og frihet har stått som grunnpilarer, har vi år for år bedret levekårene til det norske folk.

Fortsatt har vi samfunnsoppgaver vi ønsker å løfte.

Fortsatt, skal vi få flere inkludert i arbeidslivet.

Fortsatt skal vi få flere kvinner over fra deltidsarbeid til heltidsarbeid.

Fortsatt skal vi lete etter de beste teknologiske løsningene for å bygge kompetanse og utvikle produkter, som kan erobre de internasjonale markedene.

Og fortsatt skal vi i Arbeiderpartiet kjempe mot de Høyre kreftene som er truendes til å sløse bort den helhetlige rammen vi har bygd opp.

For om det kan høres ut så det er små politiske forskjeller mellom partiene i Norge, vil jeg si at vi velger ulike løsninger som bidrar til store forskjeller i folks hverdag.

Jeg frykter Høyres forskjellspolitikk.

For der de fortsatt ønsker å ha rammer i arbeidslivet som forfordeler far, og som ikke løfter en finger for likelønn, vil vi gjøre det motsatte.

Jeg frykter FrPs egoistiske politikk.

For der de vil ha kortsiktige vinninger, som kan sende hele landet tilbake på fattig kassen, vil vi ha langsiktig trygghet for folks livsinnhold og økonomi.

Jeg er stolt av det ansvaret Arbeiderpartiet har tatt gjennom å lede dette landet i store deler av den over hundre års lange oppbyggingstiden.

Det går bra, men vi er ikke vaksinert mot de utfordringene som ligger framfor oss. For finanskrisa har gjort sitt inntog i en hel verdensøkonomi, og det er grunn til å frykte en double dip.

Land etter land sliter med å komme på skinner igjen.

Og de knallharde prioriteringene de høyrestyrte landene i Europa nå styrer etter, er lite populære blant folket.

Stoltenberg regjeringen har levert tiltak i verdensklasse, som har bidratt til å holde hjulene i gang både i off og privat sektor. Den siste tiltakspakken fra Regjeringen var verftspakken for maritim næring. Hele 10,2 milliarder kroner mer og økt fleksibilitet i virkemiddelapparatet, bidro til å smøre viktige motorer i gang igjen i en næring som nå bedres dag for dag.

Den norske modellen har bidratt til folks fremtidsoptimisme i mange tiår. Den har bidratt til små sosiale forskjeller, lav ledighet, lav prisstigning, god næringsutvikling, høy produktivitet og økonomisk vekst.

Problemet for høyresidens forhold til denne, er at modellen er sammensatt og hviler på pilarer som gode velferdsordninger, betalt av relativt høyt skattenivå og en sterk offentlig sektor. Trepartssamarbeidet mellom staten, arbeidstaker- og arbeidsgiversiden har vært selve smurningen i maskineriet til velferdssamfunnet vårt.

Det er fokuset på å skape for å dele, som er vår essens, ikke Høyres, skape for så å la oss beholde alt selv- prinsippet, som ligger til grunn.

Jeg er oppriktig redd for Høyresidas populist-shopping fra denne samfunnsmodellen, fordi de tydeligvis ikke ser helheten. Og jeg ble ikke særlig beroliget etter å høre Erna og Siv i dag.

Jeg vil at vårt Norske samfunn skal ha en framtid med trygghet og håp også for kommende generasjoner, derfor er det å holde frøken Jensen og fru Solberg bort fra Statsministerens kontor, en viktig jobb i seg selv.

(Store deler av innlegget mitt i trontaledebatten)

Jeg mener vi må knytte kontakter og prøve å medvirke på de feltene vi har mulighet til i Brüssel og i EUs institusjoner. 28. september deltok jeg på møte i BusinessEurope, NHOs europeiske paraplyorganisasjon.

Den 28.september arrangerte BusinessEurope frokostmøte om fri flyt av varer – én av de fire frihetene i EØS-avtalen. Leder i Europaparlamentets Indre markedskomité (IMCO) Malcolm Harbour var vertskap. Frokostmøtet rettet seg primært inn mot parlamentsmedlemmer, sekundært Europakommisjonen og andre igjen fra Europaparlamentets sekretariat. Bare unntaksvis får norske parlamentsmedlemmer delta på slike arrangement, og denne gang etter påtrykk fra NHO.

– Dette møtet i Europaparlamentet er et typisk eksempel på hvor viktig det er å knytte kontakter. Her ble utfordringer med fri bevegelse av varer mellom landegrensene i Europa diskutert, samtidig som man melder sin interesse for å gjøre sitt til at handel med varer skal bli mindre byråkratisk og gå raskere.

– Det er svært positivt at jeg som medlem av parlamentet i et EØS EFTA-land får anledning til å delta. Norge er et dedikert medlem av det indre markedet gjennom EØS-avtalen. Jeg setter også stor pris på å bli invitert til IMCO’s høring om Vareflyten som avholdes 26.oktober i år, for det er slett ikke noen hverdagskost. Første gang norske parlamentarikere fikk delta på en høring var i april dette året, hvor jeg var saksordfører.

Invitasjonen vi som norske politikere nå får, viser at vi har mulighet til å påvirke ved en tettere dialog om implementering av ulike saker som er viktig for Norge.

– Jeg vil understreke at det er viktig at vi bruker de sjansene vi har til å påvirke prosessene. Det betyr at vi være på banen. Den henstillinga går selvsagt også til næringslivet. Høringen som har vært i Norge om det indre markedet viser at vi har mer å gå på. Vi må få i gang debatten også her hjemme.

EU har iverksatt sitt nye regelverk for handel i det indre marked, «varepakken». Regelverket, som har vært på høring i Norge med sikte på å tas inn i EØS-avtalen, skal bidra til å øke den frie varebevegelsen, samtidig som produktsikkerheten skjerpes.

Regelverket definerer hvordan lovmessige krav for produkter bestemmes, hva økonomiske aktører må gjøre for å sikre, demonstrere og erklære samsvar, og hvordan myndighetene kan verifisere samsvar og handle basert på mangler. Det er presisert at bevisbyrden ligger hos myndighetene som ikke vil tillate produktet på sitt nasjonale marked. Et forbud eller en restriksjon må skriftlig begrunnes på grunnlag av tekniske eller vitenskaplige hensyn. Dette er en svært viktig klargjøring for bedriftene.

Det innføres et system som skal gi bedre og mer effektiv markedskontroll i hele det indre marked. Dette skal skje gjennom økt samarbeid og informasjonsutveksling, slik at produkter som ikke oppfyller kravene i regelverket blir fjernet fra markedet.

Jeg ser fram til en ny runde med høring i Europaparlamentet :) Og håper vi får fart i debatten her hjemme.

Jeg er glad for å kunne meddele at, Ålesund kommune, nå får en bevilgning på 850 000 kr til sin Integreringsbase.

For AP er det viktig å kunne bidra til at de som har slitt med rus, kan komme seg inn i en hverdag de mestrer og fungere både i familieliv og arbeidsliv. Det gir ny giv , bedre livskvalitet og økt egenverdi.

Disse pengene vil helt sikkert få bein å gå, når man skal ta jobben med å integrere rusmiddelavhengige etter gjennomført rusbehandling. 

Integreringsbasen, kan bidra til at de får en møteplass over tid , et godt ettervern og hindre tilbakefall. 

Innholdet videre i tilbudet kan bidra til alt fra bo trening, opplæring og tilbakeføring, til det å fungere som foreldre, økonomisk veiledning, sosial trening, fysisk trening til arbeid med tiltak for å komme på skole og eller i ordinært arbeid.

Det er også klart viktig å ha et godt samarbeid med de frivillige organisasjonene i denne viktige jobben. Ålesund kommune ønsker å starte opp et utvidet tilbud ved dagsenteret i Kipervika, der både rusmissbrukere, pårørende og frivillige organisasjoner kan ha tilholdssted. Nærmere bestemt i Keiser Wilhelmsgt 48.

 Målgruppen for tiltaket er personer som har fullført sin rusbehandling og LAR (legemiddelassistert rehabilitering) pasienter.

Tilskuddet på 850 000 kr, ligger under tilskuddsordningen kommunalt rusarbeid, og bidrar til en god start på en viktig samfunnsoppgave

Norsk Sjømannsforbund markerte denne uken sitt 100 års jubileum. De har vært noe urolig i forhold til om Regjeringen nå kom til å røre noe av ordningene som ligger i «Stø kurs» (Regjeringens maritime strategi).             Den bekymringen kan de nå kaste over bord, fordi Trond Giske har vært ute og gitt klar melding om at nettolønnsordningen videreføres i statsbudsjettet for 2011. Det er svært gledelig, og et resultat av god dialog med LO.

Jeg mener det er viktig å beholde den kompetansen våre norske sjøfolk har bygd opp gjennom mange år. Og da er det viktig at man inviterer både sjømannsforbundet m.fl og rederiforbundet, for å se på de utfordringene vi står overfor framover. Det er viktig og se på hvordan man kan finne de beste løsningene for å sikre norske sjøfolk og deres konkurransekraft framover. Jeg håper og tror, Trond Giske, er villig til å bidra med å sette i gang det arbeidet.

NB! Statsbudsjettet blir lagt fram 5. oktober.

I dag sender Sjøfartsdirektoratet  ut høringen for å få på plass en ordning som åpner for at fiskefartøyene kan bidra i oljevernberedskapen. Dette har vært en viktig sak for Arbeiderpartiet og det er en sak hvor flere departementer har jobbet sammen.

Denne nye ordningen kan bidra til at fiskerne kan få en tilleggsinntekt. Det er spesielt viktig for oss på vestlandet. Det er ingen tvil om at fiskerne her har en god sjømannskompetanse og har god kjennskap til den lokale kyststripen.

Oljevernberedskapen er viktig for miljøtrygghet og sikkerheten kan nå styrkes både langs kysten og ute på sokkelen med denne nye ordningen. Jeg ser også positivt på at dette vil gi en fleksibilitet i oljevernberedskapen.

I forkant av høringen har operatørselskaper, NOFO og Norges fiskarlag arbeidet sammen med offentlige myndigheter og analysert utfordringen rundt bruken av fiskebåtene. Ordningen vil også gi de samme muligheter for slepebåter, oppdrettsbåter og redningsfartøy. Jeg ser at dette kan gi nye muligheter for flere ikke minst bidra til et nytt og spennende marked for rederne. Ordningen vil tre i kraft fra nyttår.

«Regjeringen er positiv til at staten deltar med sin andel, i den varslede fortrinnsrettede emisjonen i Norsk Hydro ASA i forbindelse med Hydros foreslåtte kjøp av aluminiumsvirksomheten til brasilianske Vale S.A.», står det i pressemeldingen fra Regjeringen.

Dette påvirker selvfølgelig våre alluminiumsverk rundt om i landet, som gjennom denne emisjonen vil sikre seg råstoff hele 100 år fram i tid. Bak ligger et godt strategisk arbeid og staten viser med sitt eierskap at det er aktivt.

Hydro vil med dette grepet framstå som et fullintegrert aluminiumsselskap med fortsatt hovedkontor i Norge.

Samfunnsansvaret staten er med på å ta gjennom det største oppkjøpet et norsk selskap har gjort noensinne, er å understøtte langsiktig avkastning og en bærekraftig utvikling.

I Norge har vi de beste ingeniørene, de beste fagarbeiderne, vi er i førersetet når det gjelder FoU, vi har ren kraft og nå kommer en langsiktig tilgang på råvarer. Og Hydro Sunndal har den mest miljøvnenlige aluminiumsproduksjonen i verden. Nå vil trykket om å sette i gang SU3 bare øke overfor Hydros ledelse. Det er mye som ligger tilrette for å starte opp igjen nå :)

Dette er en stor dag! Etter å har jobbet spesielt med maritime saker på Stortinget i hele vinter, er jeg nå svært glad for at Trond Giske og Jens kunne legge fram en offensiv tiltakspakke for maritim næring i dag.

Den maritime næringen bidro med 100 milliarder i verdiskaping i fjor, av disse bidro Møre og Romsdal med 50 milliarder av disse. Det er utrolig bra. Men på kort sikt ser det ut for at det går mot tøffere tider, siden kontraheringene har gått drastisk ned. Det vil selvsagt ramme verft og leverandør industrien i vårt fylke betrakelig.

Vi i AP har vært opptatt av å levere mer penger til garantiordningene i GIEK, og i dag leverte Regjeringen 10 milliarder ekstra til denne ordningen. Hurra for det! Men ikke nok med det. Vi har vært opptatt av å få garantiordningene mer fleksible. Det har vi også lykkes med å få til. Nå vil det bli mulig for mindre båter å komme inn under ordningen, norske interesser vil bli inkludert og man vil kunne få tilgang til ordningen om man satser på offshore vindmølleanlegg. Det er jo, dette næringen har etterspurt- Og her kommer altså handlingen fra Regjeringen.

Videre har Innovasjon Norge fått 200 millioner mer til maritim næring. Dette er viktig for å bygge opp mer kompetanse, ivareta kompetanse i bedriftene, og bidra til omstilling og innovasjonsprosser, for å komme styrket ut av denne situasjonen. 

Norsk Forskningsråd har blitt styrket med 70 millioner og det vil bli satset på teknologiutvikling og gassdrevne ferje. Hele fire nye gassdrevne ferjer vil kunne settes i gang for strekninger i Nordland.

Det har vært lagt et grundig og viktig arbeid, for å få dette på plass. Og det er mange som skal ha mange takk for at dette kom i havn. Takk til pådriverne og takk til Regjeringen !

Jeg er glad for at vi har blitt hørt og dette oppleves som en politisk sier:)

Nettolønnsordningen er viktig for å sikre norske sjøfolk rammebetingelser som er på linje med våre naboland. I budsjettbehandlingen i Stortinget viser Høyre sitt sanne ansikt og avslører nok en gang at partiet er mer opptatt av skattelettelse for bedriftseiere framfor å sikre arbeidsbetingelsene til norske sjøfolk. Igjen viser det seg at statlige ordninger som bidrar til å trygge ansatte, står nederst på partiets prioriteringsliste og øverst på kuttlista!

Hvis Høyre hadde fått flertall for sin dramatiske svekkelse av nettolønnsordningen, ville dette ha truet kompetansehevingen og rekruttering av norske sjøfolk. Mens regjeringen foreslår å opprettholde nettolønnsordningen på dagens nivå, som er kr. 198 000 pr sjømann, velger Høyre å kutte ned til kr 125 000. Gjennom nettolønnsordningen mottar rederiene refusjon for innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for mannskap innenfor ordningen.

Nettolønnsordningen bidrar også til viktige opplærings- og rekrutteringstiltak, fordi den forutsetter at rederiene innbetaler til et kompetansefond. Arbeiderpartiet ser denne ordningen som et viktig virkemiddel for å sikre norske arbeidsplasser og veksten i den maritime næringen.

I de senere år har det vært en øking av antall norske sjøfolk med 12 prosent, og i dag er det om lag 11 300 norske sjøfolk som kommer inn under nettolønnsordningen. De kommende årene blir krevende for den maritime næringen. Da trengs det stø kurs med Arbeiderpartiet ved roret, framfor Høyres kuttliste overfor ansatte.