Else-May Botten

I går var det et portrett intervju av meg i Nordmørsavisa, Tidens Krav.

Tittelen var «Hallo Else-May»! Det er kansje ikke så mange som har fått en sang i gave. Bakgrunnen for at jeg fikk en sang på bursdagen min da jeg ble 6 år, var nok at jeg var den raskeste på labben når telefonen ringte. Pappa spilte i visegruppa Skuggsjå, som på den tiden var aktive. De brukte ulike tekstforfattere, men Jørgen Gravold og Hans Hyldbakk, var nok de to mest brukte.

Jørgen Gravold, fra Bæverfjord, hadde mange samtaler med min far på den tiden. Og når han ringte, ble det ofte en prat mellom Jørgen og meg også. Det var trivelig. Vi snakket om hva vi hadde gjort den dagen og hva som skulle skje framover. Og etter en av våre mange samtaler, tok Jørgen pennen fatt, og skrev ned 4 vers. Disse gav han til min far, som satte melodi på de. En gripende vakker sang, ble det ut av det. Og det er mange ganger pappa har tatt fram den sangen i trivelig lag med venner. For sangen er også godt likt blant de.

 På bildet: Pappa, Kolbjørn Botten

Her kommer teksten til «Hallo Else-May» om du har lyst til å lese:

«Er det du som slår på tråden Else-May. Var det deg som ropa hei i telefonen? Eg er slettes ikkje viss på kva du sa- du må snakke beinast inn i mikrifonen. Det var jammen bra du ringte no i kveld, for eg sat og var litt trøytt og lei og sturen. Men no står eg her og smiler og er glad, og kan høyre at du pratar inn i luren.

Har du stått på ski i dag da, Else-May? Har du gått så fort at snøen den har spruta? Eller har du kanskje teikna folk og dyr, eller sett på pene fuglar gjennom ruta? Sa du at det mest er altfor lite snø? Er det slettes ikkje snø nok til ein snømann? Ja da får du kanskje heller ro ein tur, for eg trur du er ein tapper liten sjømann.

Spør du kva eg gjer når det er rusk og regn? Nei eg går nå mest og tenkjer dumme tankar. Du kan vera glad at du er berre seks, og slepp følgje med der vaksne draumar vankar. Sei meg heller kvifor du kan smile støtt. Har du gjøymt ein bit av sola inne i deg? Else-May- av alle jenter eg har møtt er du blidats den attesten vil eg gi deg!

Men no får vi kanskje slutte, Else-May. Det blir dyrt om vi skal stå og prate lenge. Du må love at du ringer snart igjen, for ein solskinnsprat det kan eg ofte tregne. Og så får du berre ha det riktig bra. Eg trur jammen vi har brukt opp alle orda! Så adjø- og takk for praten skal du ha. Else-May du er ein engel her på jorda!»

Som du sikkert skjønner, var det sterk kost å få disse ordene selv for en seksåring. Enda sterkere har sanget blitt fordi det er pappa som synger den. En levende og sterk sang har jeg fått, fra to menn som jeg har satt stor pris på. Jeg har vært utrolig heldig, og jeg mener at denne sangens innhold setter ord på hvordan vi samspiller med andre i hverdagen og hvordan vi faktisk setter pris på hverandre. En må ta dagen når den er her og gripe ordene mens en kan, det kan fort bli for seint. Jørgen er død nå, men sangen holder ordene hans levende. Pappa lever i beste velgående og er varm og god. Jeg er utrolig glad i han og setter stor pris på de stundene vi får ha sammen. Nære familiebånd er sterkere enn noen annet. Nå er det vi som har samtalene på telefonen for å holde oss oppdaterte om hva som skjer. Da blir det ofte: Hallo Pappa!! :)

Dagens og morgendagens utfordring er at vi trenger flere lærere, flere pleie -og omsorgsarbeidere, flere politi og fengselsbetjenter, flere psykologer m.m.
Hvor skal vi rekruttere alle fra?

For å snu spørsmålet litt. Vi må få alle til å fullføre videregående opplæring og få flere motivert til å ta høyere utdanning.
Det er en stor samfunnsutfordring vi har og som vi i AP er klare til å ta.

En gutt på barnehagen med adferdsvansker, kan plage andre for å få oppmerksomhet. Han trenger ikke være lett å få til å høre etter og til å følge med på det som de i barnehagen ønsker å få han med på.

Tiden går, og han begynner på skolen. Der greier han ikke å sitte stille, men finner på mye rart for å få oppmerksomheten vekk fra læreren og til seg. Noen morsomme påfunn, mens han i neste øyeblikk kanskje slår en i klassen.

Ungdomsskolen kaller og han begynner å bli svært frustrert over at han ikke får med seg noe i timene, karakterene er dårlige og motivasjonen elendig. Han tenker, hvorfor må jeg gjennom dette? Jeg duger ikke til noe likevel. Erfaringslenken begynner å bli lang knyttet til ting han ikke har fått til. Og han glemmer å glede seg over det han har fått til.

Hvorfor, ja, hvorfor skal vi tillate at det går så lang tid før noe som helst skjer? Denne gutten starter muligens på videregående skole, men er en av de første som slutter og opplever å være en skikkelig taper uten mål og mening.

Vi må se mer på «hva gjør vi når barn med adferdsvansker dukker opp i vår barnehage eller skole»? Tiltak må settes inn med det samme og en må se på årsaken til adferdsvanskene. I noen tilfeller kan man ha fått diagnosen ADHD, du får behandling for det, men for lite blir gjort for å finne ut årsaken til diagnosen. Du har fått en diagnose og medisin, men ofte skjer det lite utover det. Jeg tror det er veldig viktig å se på årsaken til at barnet har kommet i en slik situasjon. Man må alltid lete etter hva som  ligger til grunn.

Vi må gå inn å se på hvordan barn, foreldre og barnehage/ skole, kan jobbe sammen for å få barnet på den beste vei. Og trygge dets framtid med en tidlig reaksjon, god og riktig hjelp for å kunne håndtere verden det lever i.

Det krever god samhandling, handlekraft og ansvar for et barn, som skal utvikle seg og utfolde seg i en verden med mange muligheter. Trygghet, kjærlighet og oppmerksomhet er viktige nøkler rundt oppvekstvilkårene. Barn trenger oppfølging og at foreldre og skolepersonell forstår hvordan de fungerer.
Det er sammen vi får dette til, og da må vi påse at ressursene og kompetansen er hos den som skal ha den.

Greier vi dette, løser vi også koden på en del av frafallet blant unge elever i norske skoler. Disse kan godt bli politimenn, ingeniører eller leger, om de får den hjelpen de trenger. De trenger hjelp fra samfunnet og samfunnet trenger deres arbeidskraft nå og i framtiden!

I går var det nok mange som tenkte» det er min dag i dag» av elevene på Kristiansund vgs og Atlanten vgs. De fikk besøk av selveste statsministeren, Jens Stoltenberg . Han hadde en innledning om hvorfor det er viktig å bruke stemmeretten sin og hvordan politikk påvirker hverdagen vår.

Jeg merket meg at der var mange som var spente på gjesten som skulle komme, de lyttet, klappet og lo av det som kom fra Jens Stoltenberg.

De fikk god tid til å stille statsministeren spørsmål, og noen fikk da også opp på scenen for å stille spørsmål. Det var nok en utrolig stor opplevelse for de unge fremadstormende elevene. Og flinke var de.  De så ut til å trives på scena sammen med statsministeren og han tok vel imot de.

Flere elver tydeliggjorde hvor stort dette virkelig var for de.  En sa han hadde møtt Gro Harlem Bruntland som liten gutt, og var veldig glad for å møte en statsminister som han kunne huske fra det voksne liv. En annen var så begeistret over bare å få stå der oppe på scenen at han tok frem mobilen og bad rektor ta bilde av de. Han hadde nok en herlig dag i dag.

Jeg håper elevene fikk seg en vekker, som gjør at de bruker stemmeretten sin. Det håper jeg alle som vil være med å påvirke hvilken retning Norge skal ta…gjør.

Bilder fra Tidens Krav

Nå skal rockeungdommen få sitt eget rede på Sunnmøre. Dette blir virkelig spennende.

Som tidligere rocke-jente, vet jeg alt om vanskelighetene med å finne øvingslokale og ikke minst få noe for seg selv som er lydisolert.

Det finnes 40 stk musikkbinger så langt i Norge, og nå kommer det altså 75 nye. Tre av disse kommer til Møre og Romsdal og Sunnmøre.

Her ser det ut til at Sunnmøringene har vært på hugget når søknadene skulle inn.

Midlene dekkes av Musikkutstyrsordningen som er et samarbeid mellom Regjeringen og Norsk Tipping. 1/3 dekkes av kommunen selv med ca. 120 000 i tillegg til at kommunen ordner med strøm og tomt. En binge koster om lag 300 000.-

I små kommuner vil nok dette blir et stort løft for de unge rockerne, som får sitt eget rede, hvor ingen forstyrres.

Selve bingen er en brakke eller to Containere satt sammen.

Så kanskje vanker det flere nye rocke-artister i Vannylven, Sula og Hareid nå :-)

Har du tenkt på at når du skal få deg en sommerjobb har du krav på å få deg en arbeidskontrakt så snart du er i gang.

Arbeidskontrakten skal inneholde lønn, arbeidstid, oppsigelsestid, arbeidsoppgaver, tidpunkt for lønnsutbetaling  mm. Den skal også skrives under av arbeidsgiver og arbeidstaker, og begge skal ha sin del. Dette er et viktig dokument som gjør situasjonen veldig mye enklere for begge parter, når du går inn i en sommerjobb. Men ikke alltid er ledelsen veldig glade for å få gjort denne jobben, da er det godt å kunne vise til at man har krav på det ut fra Arbeidsmiljøloven.

Videre er LOs sommerpatrulje alltid på farten i starten av sommeren, for å sjekke om ungdom blir ivaretatt på en seriøs måte. Dette er veldig viktig, for uten sommerpatruljen, ville flere ungdommer blir dårlig behandlet.

Desverre er det alltid noen som prøver seg på kreative varianter. Det er ufint trav, og det gjør at vaktbikkjene må ut år etter år.  Det er også viktig at Arbeidstilsynet er i kontakt med sommerpatruljen og får informasjon om hva de møter underveis.

Årets sommerpatrulje kan bli spennende sett opp i mot finanskrisen. Det er spennende å se om det er mange som får seg sommerjobb og om arbeidsgiverne følger lovverket. Blant de som sier opp ansatte nå, er det en av tre som skylder på finanskrisa, og i nedgangstider er det fler som blir fristet til å ta snarveier som gir uttelling på kort sikt.

Så kan jo, unge arbeidstakere se frem til å få besøk av LOs sommerpatrulje, som både er til hjelp og kan gi nyttig informasjon, rundt deres arbeidsforhold.

Håper din sommerjobb og sommer blir fin :)

Denne uken arrangerte Møre og Romsdal Arbeiderparti et kultursamråd på Romsdalsmuseet.

Det var mange gode tilbakemeldinger fra kulturaktørene som møtte. De var tydelig på hva de er fornøyd med og hva de ønsker å få til framover. Ekstra gledelig var det å få en samstemt tilbakemelding på at Kulturløftet virkelig har vært et løft for Kultur Norge, og at Trond Giske har gjort en veldig god jobb som Statsråd.

Det er ikke så rart når man tenker på at det årlige kulturbudsjettet nå er 2 milliarder større enn da Bondevik Regjeringen styrte landet. Gjennom det grunnlaget vi nå legger for Kulturløftet II, sammen med de som kjenner kulturdagen på kroppen, skal vi være de beste politiske leverandører for å gi Kultur Norge et fortsatt løft.

Behovet for et Kulturløft var klart til stede etter Bondevik Regjeringens styring, vi har tatt ansvar og levert en politikk som har gitt et tydelig løft, men vi er fortsatt ikke fornøyd. Vi ønsker å fortsette kursen vi har begynt på gjennom målrettet politisk satsing.

Vi er et parti som setter kultur på dagsorden og ønsker at barn og unge skal få mulighet til å utfolde seg og få mulighet til å utfolde seg gjennom kulturtilbudene over det ganske land. Kultur er med på å gi økt livskvalitet og god helse. Det er stor glede i å formidle kultur, men det er også en stor glede å oppleve kultur.

Innpsillene er mange og de vi fikk inn på samrådet denne uken ble nedskrevet og overlevert til Trond Giske. I hele landet er det nå møter hvor vi får innspill på et mulig nytt Kulturløfte. Arbeiderpartiet legger nå et viktig grunnlag for å ta ledelsen for landet og  kulturen gjennom dette arbeidet. Vi vil at kultur Norge skal blomstre over det ganske land. En stor takk til alle entusiastene, trenere, dirigenter, lærere, dommere, dugnadsarbeidere, utøvere og alle andre som står på for et sunt og opplevelsesrikt Norge. Dere gjør en kjempeinnsats!

Jobben vår som politikere er å skape det dansegulvet som folk skal kunne danse på i hele Norge. Gjennom et godt samspill og en god dialog greier vi sammen å nå de beste resultatene.

I dag var jeg på årsmøte til AUF i Møre og Romsdal.

Der møtte jeg en gjeng full av glød og entusiasme. De er i full gang med å forme framtidens politikk.

Ungdom blir lett engasjerte og har mange forslag til saker som kan bedre deres og andres hverdag.

AUF er opptatt av at ungdom i alle kommuner skal få mulighet til å delta i politikken.
De ser på det å få innfridd sine rettigheter på skolen , som en rettighet, men ikke som en selvfølgelighet. De ønsker derfor å få elevombud i alle kommuner. Stå på kravene!

Ungdom trenger egne samlingssteder lokalt som legger tilrette for ulike aktiviteter .
Et slikt samlingssted har stor verdi for hele samfunnet, da det er med på å skape aktive og dyktige ungdommer på mange ulike områder.

Ungdom trenger støtte.
Barn og unge, trenger støtte fra voksne. De trenger trygghet og mulighet til å få utvikle seg som voksne selvstendige mennesker.

Jeg mener vi må strekke oss og bli mye bedre bedre på forebyggende arbeid blant barn og unge. Det er med på å hidre frafall på skolen, psykiske lidelser, kriminalitet og ikke minst rusavhengighet. Ut fra dette er det mange aktører som må stille opp for at vi skal lykkes med et slikt arbeid. Et vellykket forebyggende arbeid er fruktbart på mange måter, ikke minst er det med på å skape friskere og mer fornøyde ungdommer.

Først og fremst er mor og far viktige for å legge et trygt og godt grunnlag for hvert enkelt barn og ungdom. Men samfunnet rundt skal også være rustet til å bidra til å legge tilrette for at ungdom kan blomstre og utivkle seg til voksne og ansvarsfulle personer. Det handler om å bry seg.

Det kreves at vi har et støtteapparat på skolen, som tar tak i de som får problemer med å fungere sosialt eller falig, på skolen. Slikt skal ikke vente. Det må reageres, slik at man får tatt tak i problemene med det samme. Skolen skal være en utviklingsarena for alle elvene, og også der skal det være trygt å være.

Helsevesenet må ha tett kontakt med skolen og tilby elevene god oppfølging. Det å få hjelp i tide, kan ha alt å si for den det gjelder. Av og til er det ingen som er ser hvor alvorlig situasjonen kanskje holder på å utvikle seg til for enkeltmennesker. Og andre velger å ikke se, fordi de er usikre på hvordan de skal håndtere situasjoenen. Å unnvike fra slike problemer, skaper bare flere problemer. Lærere og annet apparat på skolen, må settes i stand til å reagere og ta tak i de som trenger hjelp.
Skolens reaksjonsevne og muligheter til støttetiltak må være i fokus.

Jeg er glad for at Regjeringen i Statsbudsjettet kom med Ungdomsgarantien. Den blir viktig nå framover, for å sikre ungdom å få innpass i arbeidslivet. I et arbeidsmarked hvor vi har økende ledighet, er det viktig å trygge ungdommens innpass til arbeidslivet. Ikke minst er det viktig at arbeidsgivere nå tenker langsiktig og satser på å ta inn lærlinger.

Det skal være godt å være ungdom i verdens beste land å bo i. Ikke bare materialistisk, men også mennekselig.

Jeg ønsker AUF lykke til med utformingen av sin ungdomspolitikk!