Hallo Else-May!
I går var det et portrett intervju av meg i Nordmørsavisa, Tidens Krav.
Tittelen var «Hallo Else-May»! Det er kansje ikke så mange som har fått en sang i gave. Bakgrunnen for at jeg fikk en sang på bursdagen min da jeg ble 6 år, var nok at jeg var den raskeste på labben når telefonen ringte. Pappa spilte i visegruppa Skuggsjå, som på den tiden var aktive. De brukte ulike tekstforfattere, men Jørgen Gravold og Hans Hyldbakk, var nok de to mest brukte.
Jørgen Gravold, fra Bæverfjord, hadde mange samtaler med min far på den tiden. Og når han ringte, ble det ofte en prat mellom Jørgen og meg også. Det var trivelig. Vi snakket om hva vi hadde gjort den dagen og hva som skulle skje framover. Og etter en av våre mange samtaler, tok Jørgen pennen fatt, og skrev ned 4 vers. Disse gav han til min far, som satte melodi på de. En gripende vakker sang, ble det ut av det. Og det er mange ganger pappa har tatt fram den sangen i trivelig lag med venner. For sangen er også godt likt blant de.
På bildet: Pappa, Kolbjørn Botten
Her kommer teksten til «Hallo Else-May» om du har lyst til å lese:
«Er det du som slår på tråden Else-May. Var det deg som ropa hei i telefonen? Eg er slettes ikkje viss på kva du sa- du må snakke beinast inn i mikrifonen. Det var jammen bra du ringte no i kveld, for eg sat og var litt trøytt og lei og sturen. Men no står eg her og smiler og er glad, og kan høyre at du pratar inn i luren.
Har du stått på ski i dag da, Else-May? Har du gått så fort at snøen den har spruta? Eller har du kanskje teikna folk og dyr, eller sett på pene fuglar gjennom ruta? Sa du at det mest er altfor lite snø? Er det slettes ikkje snø nok til ein snømann? Ja da får du kanskje heller ro ein tur, for eg trur du er ein tapper liten sjømann.
Spør du kva eg gjer når det er rusk og regn? Nei eg går nå mest og tenkjer dumme tankar. Du kan vera glad at du er berre seks, og slepp følgje med der vaksne draumar vankar. Sei meg heller kvifor du kan smile støtt. Har du gjøymt ein bit av sola inne i deg? Else-May- av alle jenter eg har møtt er du blidats den attesten vil eg gi deg!
Men no får vi kanskje slutte, Else-May. Det blir dyrt om vi skal stå og prate lenge. Du må love at du ringer snart igjen, for ein solskinnsprat det kan eg ofte tregne. Og så får du berre ha det riktig bra. Eg trur jammen vi har brukt opp alle orda! Så adjø- og takk for praten skal du ha. Else-May du er ein engel her på jorda!»
Som du sikkert skjønner, var det sterk kost å få disse ordene selv for en seksåring. Enda sterkere har sanget blitt fordi det er pappa som synger den. En levende og sterk sang har jeg fått, fra to menn som jeg har satt stor pris på. Jeg har vært utrolig heldig, og jeg mener at denne sangens innhold setter ord på hvordan vi samspiller med andre i hverdagen og hvordan vi faktisk setter pris på hverandre. En må ta dagen når den er her og gripe ordene mens en kan, det kan fort bli for seint. Jørgen er død nå, men sangen holder ordene hans levende. Pappa lever i beste velgående og er varm og god. Jeg er utrolig glad i han og setter stor pris på de stundene vi får ha sammen. Nære familiebånd er sterkere enn noen annet. Nå er det vi som har samtalene på telefonen for å holde oss oppdaterte om hva som skjer. Da blir det ofte: Hallo Pappa!! :)
Posted under arbeiderpartiet, Barn og ungdom, Diverse, Kommentar, Kultur






