Else-May Botten

Å sikre alle gode helsetjenester er en krevende jobb, men Arbeiderpartiet tar mål av seg å jobbe for å nå det målet. Og jeg har lyst til å si at utfordringene er mange, men gjennom offensiv helsepolitikk er det mulig å komme nærmere målet for hver dag.

Jeg er glad det nettopp er Arbeiderpartiet som sitter med makten og som nå er på banen med en  Samhandlingsreform. Vi kan vise til en rekke tidligere reformen innenfor helse som; Sykehjemsreformen, Ansvarsreformen, Handlingsplan for eldreomsorgen, Opptrappingsplan for psykisk helse, Fastlegereformen, Sykehusreformen og nå Samhandlingsreformen. Disse reformene har vi initiert til,og lite har blitt gjort på dette området når andre har sittet ved roret.

Hva er så utfordringene våre? Jo, vi blir eldre og eldre- noe som er bra i seg selv. Utfordringen er at fler og fler skal ha helsetjenester. Det blir altså fler å forsørge, mens færre skal jobbe med å forsørge oss. Hvordan kan vi imøtekomme dette?

Vi trenger mange flere til å jobbe i helsevesenet, og vi trenger flere gode tilbud i kommunene tilpasset ulike pasientgrupper. Altfor mange må i dag reise langt for å få tilbud om medisinering som de burde fått tilrettelagt i sine hjemkommuner. Det ville spart pasientene for lange slitsomme reiser.

For å dekke opp behovet for at flere må bidra til verdiskaping, kan pensjonsreformen være et viktig bidrag til at flere kan kombinere arbeid og pensjon. Takket være et mye bedre helsevesen nå enn tidligere, øker levealderen. Mange som tidligere ville ha vært død p.g.a sin sykdom, får nå behandling og blir friske igjen.

Vi bruker enormt med penger i Norge på helse. Når det gjelder sykehusene har vi hatt en dobling på 7 år. I 2003 brukte vi 53 milliarder på sykehus, nå i 2009 bruker vi 103 milliarder. For å kunne snu denne enorme økningen på lang sikt, blir det nå viktig å løfte jobben med forebygging. Og det er fullt mulig når det gjelder de største utfordringene vi har ut fra sykdomsbildet. Vi ser en tendens til at flere og flere utsettes for diabetes, kols, rus og psykiske lidelser. Innen alle disse sykdommene er det mulig å jobbe med forebygging.

Kommunene kan være gode tilretteleggere for å jobbe forebyggende, gjennom tilpassede tiltak og god veiledning til innbyggerne. De ulike helsetilbudene må bli bedre samkjørt og de teknologiske hjelpemiddlene må utnyttes bedre gjennom de ulike helseinstitusjonene.

Antall leger har økt siden 2002 med 1240 nye leger på sykehusene og 250 nye leger i kommunene. Legeveksten må fortsette å øke, men det er ikke tvil om at vi må få flere til å jobbe i kommunene. Det gir muligheter til bedre tilbud på skoler, bedriftshelsetjenesten mm. Det gis også muligheter til at de på sykehjem får bedre og tettere oppfølging. Videre må resultatet av samhandlingsreformen  medføre at de som er i jobb, men som blir sykemeldt, får raskere og bedre oppfølging, slik at man kommer seg raskt ut i jobb igjen.

Vår Regjering har gjennomført det Bondevik Regjeringen sa de skulle gjøre!

Nå har vi rettet opp i skjevfordelingen som Magnussen- Utvalget påpekte. Noe som har ført til betydelige løft for oss. Helse Midt Norge gikk opp fra 268 millioner til 496 millioner i kompensasjon. I 2009 er budsjettet for Helse Midt var økningen på 919 millioner kroner. Uten denne kraftige økningen, kunne vi sett langt etter ny barneavdeling i Ålesund og nye Molde sykehus. Mens det nå ligger inne som klare satsinger.

Det er viktig at pasienten skal være i hovedfokus, og at man får raskere hjelp og gode tilbud nærmere hjemstedet der det er mulig. Videre er det viktig å få de beste tilbudene når du trenger de.  Da er det viktig at man kommer dit man har best behandling. Videre er det viktig å opprette gode tilbud lokalt slik at pasientene kan komme seg nært hjemstedet etter endt behandling.

Det er et langt stykke arbeid igjen, før samhandlingsreformen i det hele tatt har staket ut kursen. Men det er en viktig og spennende jobb å kunne legge opp til bedre forebyggende helsearbeid og bedre helsetilbud til alle.

Målet er klart: Bedre helse til folket!

I dag var jeg på årsmøte til AUF i Møre og Romsdal.

Der møtte jeg en gjeng full av glød og entusiasme. De er i full gang med å forme framtidens politikk.

Ungdom blir lett engasjerte og har mange forslag til saker som kan bedre deres og andres hverdag.

AUF er opptatt av at ungdom i alle kommuner skal få mulighet til å delta i politikken.
De ser på det å få innfridd sine rettigheter på skolen , som en rettighet, men ikke som en selvfølgelighet. De ønsker derfor å få elevombud i alle kommuner. Stå på kravene!

Ungdom trenger egne samlingssteder lokalt som legger tilrette for ulike aktiviteter .
Et slikt samlingssted har stor verdi for hele samfunnet, da det er med på å skape aktive og dyktige ungdommer på mange ulike områder.

Ungdom trenger støtte.
Barn og unge, trenger støtte fra voksne. De trenger trygghet og mulighet til å få utvikle seg som voksne selvstendige mennesker.

Jeg mener vi må strekke oss og bli mye bedre bedre på forebyggende arbeid blant barn og unge. Det er med på å hidre frafall på skolen, psykiske lidelser, kriminalitet og ikke minst rusavhengighet. Ut fra dette er det mange aktører som må stille opp for at vi skal lykkes med et slikt arbeid. Et vellykket forebyggende arbeid er fruktbart på mange måter, ikke minst er det med på å skape friskere og mer fornøyde ungdommer.

Først og fremst er mor og far viktige for å legge et trygt og godt grunnlag for hvert enkelt barn og ungdom. Men samfunnet rundt skal også være rustet til å bidra til å legge tilrette for at ungdom kan blomstre og utivkle seg til voksne og ansvarsfulle personer. Det handler om å bry seg.

Det kreves at vi har et støtteapparat på skolen, som tar tak i de som får problemer med å fungere sosialt eller falig, på skolen. Slikt skal ikke vente. Det må reageres, slik at man får tatt tak i problemene med det samme. Skolen skal være en utviklingsarena for alle elvene, og også der skal det være trygt å være.

Helsevesenet må ha tett kontakt med skolen og tilby elevene god oppfølging. Det å få hjelp i tide, kan ha alt å si for den det gjelder. Av og til er det ingen som er ser hvor alvorlig situasjonen kanskje holder på å utvikle seg til for enkeltmennesker. Og andre velger å ikke se, fordi de er usikre på hvordan de skal håndtere situasjoenen. Å unnvike fra slike problemer, skaper bare flere problemer. Lærere og annet apparat på skolen, må settes i stand til å reagere og ta tak i de som trenger hjelp.
Skolens reaksjonsevne og muligheter til støttetiltak må være i fokus.

Jeg er glad for at Regjeringen i Statsbudsjettet kom med Ungdomsgarantien. Den blir viktig nå framover, for å sikre ungdom å få innpass i arbeidslivet. I et arbeidsmarked hvor vi har økende ledighet, er det viktig å trygge ungdommens innpass til arbeidslivet. Ikke minst er det viktig at arbeidsgivere nå tenker langsiktig og satser på å ta inn lærlinger.

Det skal være godt å være ungdom i verdens beste land å bo i. Ikke bare materialistisk, men også mennekselig.

Jeg ønsker AUF lykke til med utformingen av sin ungdomspolitikk!