Else-May Botten

Jeg er glad for å kunne meddele at, Ålesund kommune, nå får en bevilgning på 850 000 kr til sin Integreringsbase.

For AP er det viktig å kunne bidra til at de som har slitt med rus, kan komme seg inn i en hverdag de mestrer og fungere både i familieliv og arbeidsliv. Det gir ny giv , bedre livskvalitet og økt egenverdi.

Disse pengene vil helt sikkert få bein å gå, når man skal ta jobben med å integrere rusmiddelavhengige etter gjennomført rusbehandling. 

Integreringsbasen, kan bidra til at de får en møteplass over tid , et godt ettervern og hindre tilbakefall. 

Innholdet videre i tilbudet kan bidra til alt fra bo trening, opplæring og tilbakeføring, til det å fungere som foreldre, økonomisk veiledning, sosial trening, fysisk trening til arbeid med tiltak for å komme på skole og eller i ordinært arbeid.

Det er også klart viktig å ha et godt samarbeid med de frivillige organisasjonene i denne viktige jobben. Ålesund kommune ønsker å starte opp et utvidet tilbud ved dagsenteret i Kipervika, der både rusmissbrukere, pårørende og frivillige organisasjoner kan ha tilholdssted. Nærmere bestemt i Keiser Wilhelmsgt 48.

 Målgruppen for tiltaket er personer som har fullført sin rusbehandling og LAR (legemiddelassistert rehabilitering) pasienter.

Tilskuddet på 850 000 kr, ligger under tilskuddsordningen kommunalt rusarbeid, og bidrar til en god start på en viktig samfunnsoppgave

Norsk Sjømannsforbund markerte denne uken sitt 100 års jubileum. De har vært noe urolig i forhold til om Regjeringen nå kom til å røre noe av ordningene som ligger i «Stø kurs» (Regjeringens maritime strategi).             Den bekymringen kan de nå kaste over bord, fordi Trond Giske har vært ute og gitt klar melding om at nettolønnsordningen videreføres i statsbudsjettet for 2011. Det er svært gledelig, og et resultat av god dialog med LO.

Jeg mener det er viktig å beholde den kompetansen våre norske sjøfolk har bygd opp gjennom mange år. Og da er det viktig at man inviterer både sjømannsforbundet m.fl og rederiforbundet, for å se på de utfordringene vi står overfor framover. Det er viktig og se på hvordan man kan finne de beste løsningene for å sikre norske sjøfolk og deres konkurransekraft framover. Jeg håper og tror, Trond Giske, er villig til å bidra med å sette i gang det arbeidet.

NB! Statsbudsjettet blir lagt fram 5. oktober.

Read the rest of this entry »

I dag sender Sjøfartsdirektoratet  ut høringen for å få på plass en ordning som åpner for at fiskefartøyene kan bidra i oljevernberedskapen. Dette har vært en viktig sak for Arbeiderpartiet og det er en sak hvor flere departementer har jobbet sammen.

Denne nye ordningen kan bidra til at fiskerne kan få en tilleggsinntekt. Det er spesielt viktig for oss på vestlandet. Det er ingen tvil om at fiskerne her har en god sjømannskompetanse og har god kjennskap til den lokale kyststripen.

Oljevernberedskapen er viktig for miljøtrygghet og sikkerheten kan nå styrkes både langs kysten og ute på sokkelen med denne nye ordningen. Jeg ser også positivt på at dette vil gi en fleksibilitet i oljevernberedskapen.

I forkant av høringen har operatørselskaper, NOFO og Norges fiskarlag arbeidet sammen med offentlige myndigheter og analysert utfordringen rundt bruken av fiskebåtene. Ordningen vil også gi de samme muligheter for slepebåter, oppdrettsbåter og redningsfartøy. Jeg ser at dette kan gi nye muligheter for flere ikke minst bidra til et nytt og spennende marked for rederne. Ordningen vil tre i kraft fra nyttår.

«Regjeringen er positiv til at staten deltar med sin andel, i den varslede fortrinnsrettede emisjonen i Norsk Hydro ASA i forbindelse med Hydros foreslåtte kjøp av aluminiumsvirksomheten til brasilianske Vale S.A.», står det i pressemeldingen fra Regjeringen.

Dette påvirker selvfølgelig våre alluminiumsverk rundt om i landet, som gjennom denne emisjonen vil sikre seg råstoff hele 100 år fram i tid. Bak ligger et godt strategisk arbeid og staten viser med sitt eierskap at det er aktivt.

Hydro vil med dette grepet framstå som et fullintegrert aluminiumsselskap med fortsatt hovedkontor i Norge.

Samfunnsansvaret staten er med på å ta gjennom det største oppkjøpet et norsk selskap har gjort noensinne, er å understøtte langsiktig avkastning og en bærekraftig utvikling.

I Norge har vi de beste ingeniørene, de beste fagarbeiderne, vi er i førersetet når det gjelder FoU, vi har ren kraft og nå kommer en langsiktig tilgang på råvarer. Og Hydro Sunndal har den mest miljøvnenlige aluminiumsproduksjonen i verden. Nå vil trykket om å sette i gang SU3 bare øke overfor Hydros ledelse. Det er mye som ligger tilrette for å starte opp igjen nå :)

Tirsdag denne uka, var vi tre Stortingsrepresentanter  ( Harald Nesvik, Svein Roald Hansen og meg) som deltok på høring i Europaparlamentet i Brüssel. Det var en historisk dag, fordi Norge for første gang fikk mulighet til å delta på en slik høring. For min del, var det også historisk, fordi jeg fikk oppgaven om å føre ordet fra den Norske delagasjonen. 

Tema var hvordan de ulike landene har implementert tjenestedirektivet. For Norge sin del skal alt nå være på plass fra 1. mai. Vi har gjort mye. Vi har tatt debatten om sosial dumping og allmenngjøring av tariffavtaler. Vi har forsikret oss om at de ansattes faglige rettigheter blir ivaretatt. For Norge sin del er det, Altinn, som er service stedet for de som trenger informasjon for å registrere sine tjenster i Norge. Ellers har vi endret noen få lover og fått på plass egen tjestelov. Det vil nok være mer som må jobbes inn etterhvert, men vi kan si at vi har jobbet grundig med dette. Ikke minst på bakgrunn av de 9 eksterne utredningene Regjeringen har fått gjennomført, for å være sikker på at våre ønsker blir ivaretatt på en best mulig måte.  

Det var utrolig kjekt å få være med på denne høringen, og jeg håper at flere komiteer på Stortinget vil engasjere seg i slike konferanser/høringer framover. Det er viktig for oss å være tilstede å informere om hva vi gjør, i tillegg til at det er en mulighet til å få innspillene fra de andre landenes arbeid. Og når diskusjonene går der nede,og vi får muligheten til å delta, ja, da bør vi være tilstede:)

Så er den høytidelige julefeiringen godt i gang. Vi har vært i kirken og hørt juleevangeliet tolket med et «moderne» syn på Josef sin måte å håndtere Maria og Jesu barnet på. Det ble ikke det eneste juleevangeliet på juleaften, for barna ville også lese juleevangeliet før middagen. Det var trivelig. Mors pinnekjøtt var selvfølgelig best også i år, og alt var duket for en minnerik og god kveld.

Men midt oppe i alt dette fine, tenker jeg på de som sitter alene, vandrer ute i mørket, er redde for at sine nærmeste skal skade de med mer. Det er trist å vite at så mange også her i Norge lider under andres småligheter. Det er trist å vite at mange som ikke har det bra, faktisk tar ut sine egne problemer på andre. Det skaper ikke kjærlighet og fred, men usikkerhet, utrygghet og smerte. Og er ikke akseptabelt.

Men det som gjelder for oss alle, uansett situasjon, er engelens budskap som vi leser om i juleevangeliet. »FRYKT IKKE, for jeg er med dere». Det er noe vi alle kan ta med oss og holde fast ved. Det gir trygghet for at noen tar vare på oss og elsker oss. Og det viser at vi aldri går alene, selv om vi kan føle det slik. Det er et viktig julebudskap og har stor betydning uansett hvor vi er og når det er.

Jeg ønsker dere alle en riktig god og fredfull jul!

Kirken er Guds hus og kirkens folk skal formidle Guds ord. Den skal også gi folk Guds velsignelse. Når man ser hvordan noen prester i dag kan operere fritt med diskriminerende holdninger i sitt virke, gjennom å avvise barn fra å få Guds velsignelse, går det kalt gjennom meg. Jeg viser da til NRK Møre og Romsdal sitt oppslag om presten i Borgund Kirke som ikke ville døpe et barn med lesbiske foreldre.

Norge og den Norske kirke, er ikke tjent med at man har prester som ekskluderer folk fra å få være Guds barn. Det ville aldri Jesus gjort! Jesus tok vare på alle rundt seg uansett hvordan de var og hvordan de var mot han og andre. Det siste beviset Jesus ga på dette, var da han hang på korset sammen med røveren.

Røveren sa: «Jesus kom meg i hu når du kommer i ditt rike». Og han sa til ham: «Sannelig sier jeg deg, i dag skal du være med meg i Paradis» (Luk 23 v 42-43).

Dette eksempelet viser den omtanken og kjærligheten Jesus hadde til menneskene. Jeg mener det er synd at en prest gjør seg til Guds dommer på denne måten. Slik jeg ser det, skjuler han seg bak sin egen smålige holdning, med å avvise barn fra å få Guds velsignelse. Det er et stort religiøst overtramp som han selv bør vurdere å be om tilgivelse for. Jeg føler meg trygg på at Gud vil kunne tilgi også dette.

Det norske folk tilhører den kristne tro, men en av årsakene til at en økende gruppe melder seg ut, kan være eksempler på prester som dette, hvor ansatte i kirken tydeligvis har problemer med å ha respekt overfor det folk de skal tjene. Alle som vil skal få sin plass hos Gud og alle som ønsker det skal kunne få høre Guds ord!

Jeg finner meg rett og slett ikke i, at konservative fordømmende prester, skal kunne drive på en måte som ligner mer et enkeltpersonforetak fremfor en statskirke. I dagens samfunn er folk opplyste og finner seg ikke i slike overtramp.

Jesus viste alle mennesker respekt. Der har tydeligvis fortsatt noen av kirkens menn og kvinner noe å lære. 

«Min Gud han er så fast en borg», derfor ønsker jeg at alle som vil skal få ta del i hans ord og kjærlighet!

Mon tro hvordan de ser på oss ute i verden?

Jeg tror nemlig våre politiske kollegaer i resten av Europa og verden misunner oss vår finanssituasjon.

I New York Times skrev de i vår: «Look to Norway!» De skrøt uhemmet av Kristin Halvorsen og regjeringens finanspolitikk og måten vi hadde håndtert den internasjonale finanskrisen på.

Det viser at regjeringens ansvarlige økonomiske konjunkturpolitikk er i verdensklasse, og noe andre land nå studerer nøye.

Og ja, regjeringen har vært offensiv og levert tiltakspakker som har vært konkret målrettet, med midlertidig virkning for å holde arbeidsledigheten lav. Og regjeringen må være forberedt på at noen næringer trenger stimulanser også framover. Spesielt tenker jeg på industrien vår, som skaper viktige verdier for samfunnet hver dag, og ikke minst i forhold til deres avhengighet knyttet til resten av verdens markeder og rammebetingelser.

Regjeringen har tett dialog med de ulike næringene med behov for statlig hjelp i denne tiden, og daglig tilbakemeldinger sier at vi har gitt riktig medisin til rett tid. Derfor mener jeg klagesangen fra Siv Jensen og Erna Solberg forrige høst også var noe ustemt: regjeringen gjør for lite og for seint. De ba om at staten skulle bidra.

Vanligvis mener de to at staten skal holde seg langt vekk fra markedet, så her kom altså noen nye toner.

Verdens titt på Norge sett i en finanskrise sammenheng, er nok at vi er en nasjon som klarer oss utrolig godt både økonomisk og menneskelig oppe i dette. Takket være trygge velferdsordninger, blir de som rammes av krisen ivaretatt av samfunnet.

De tenker nok:

Stoltenberg regjeringen må ha gjort en veldig bra jobb, når det er avgift på biodiesel som er eneste kritikk fra opposisjonen.

På Norges vegne har jeg lyst til å si; heldigvis har Jens Stoltenberg, brakt debatten om sykelønnsordning og sykefravær inn i debatten som en krevende utfordring framover. Den tar oss inn i store utfordringer med felles mål om å få flere inkludert i arbeidslivet som verdiskapere, økt egen verdi og lavere utgifter på trygdebudsjettet, om man lykkes.

Det er nok ingen tvil om at vår store samfunnsoppgave må være å bygge mennesker som opplever å være trygge til å ta ansvar.

De har det godt i Norge tenker de nok noe misunnelig. MEN, vi har også noen skyer å håndtere framover. Vår fattigdom, om jeg skal kalle det det, er at altfor mange i arbeidsfør alder, er borte fra jobb p.g.a sykdom. En økende gruppe vi må løfte er at de med psykiske lidelser blir fanget opp, forstått og at de får hjelp til å bli frisk.

Det må vi evne og gjøre noe med – NÅ!

Det perfekte land finnes nok ikke, men Norge må i beste finansånd jobbe for at folk ikke blir syke, kommer raskere tilbake på jobb – det skaper større gleder og verdier samt mindre utgifter. Det vil gi omverden enda mer å beundre oss for.

I går var det et portrett intervju av meg i Nordmørsavisa, Tidens Krav.

Tittelen var «Hallo Else-May»! Det er kansje ikke så mange som har fått en sang i gave. Bakgrunnen for at jeg fikk en sang på bursdagen min da jeg ble 6 år, var nok at jeg var den raskeste på labben når telefonen ringte. Pappa spilte i visegruppa Skuggsjå, som på den tiden var aktive. De brukte ulike tekstforfattere, men Jørgen Gravold og Hans Hyldbakk, var nok de to mest brukte.

Jørgen Gravold, fra Bæverfjord, hadde mange samtaler med min far på den tiden. Og når han ringte, ble det ofte en prat mellom Jørgen og meg også. Det var trivelig. Vi snakket om hva vi hadde gjort den dagen og hva som skulle skje framover. Og etter en av våre mange samtaler, tok Jørgen pennen fatt, og skrev ned 4 vers. Disse gav han til min far, som satte melodi på de. En gripende vakker sang, ble det ut av det. Og det er mange ganger pappa har tatt fram den sangen i trivelig lag med venner. For sangen er også godt likt blant de.

 På bildet: Pappa, Kolbjørn Botten

Her kommer teksten til «Hallo Else-May» om du har lyst til å lese:

«Er det du som slår på tråden Else-May. Var det deg som ropa hei i telefonen? Eg er slettes ikkje viss på kva du sa- du må snakke beinast inn i mikrifonen. Det var jammen bra du ringte no i kveld, for eg sat og var litt trøytt og lei og sturen. Men no står eg her og smiler og er glad, og kan høyre at du pratar inn i luren.

Har du stått på ski i dag da, Else-May? Har du gått så fort at snøen den har spruta? Eller har du kanskje teikna folk og dyr, eller sett på pene fuglar gjennom ruta? Sa du at det mest er altfor lite snø? Er det slettes ikkje snø nok til ein snømann? Ja da får du kanskje heller ro ein tur, for eg trur du er ein tapper liten sjømann.

Spør du kva eg gjer når det er rusk og regn? Nei eg går nå mest og tenkjer dumme tankar. Du kan vera glad at du er berre seks, og slepp følgje med der vaksne draumar vankar. Sei meg heller kvifor du kan smile støtt. Har du gjøymt ein bit av sola inne i deg? Else-May- av alle jenter eg har møtt er du blidats den attesten vil eg gi deg!

Men no får vi kanskje slutte, Else-May. Det blir dyrt om vi skal stå og prate lenge. Du må love at du ringer snart igjen, for ein solskinnsprat det kan eg ofte tregne. Og så får du berre ha det riktig bra. Eg trur jammen vi har brukt opp alle orda! Så adjø- og takk for praten skal du ha. Else-May du er ein engel her på jorda!»

Som du sikkert skjønner, var det sterk kost å få disse ordene selv for en seksåring. Enda sterkere har sanget blitt fordi det er pappa som synger den. En levende og sterk sang har jeg fått, fra to menn som jeg har satt stor pris på. Jeg har vært utrolig heldig, og jeg mener at denne sangens innhold setter ord på hvordan vi samspiller med andre i hverdagen og hvordan vi faktisk setter pris på hverandre. En må ta dagen når den er her og gripe ordene mens en kan, det kan fort bli for seint. Jørgen er død nå, men sangen holder ordene hans levende. Pappa lever i beste velgående og er varm og god. Jeg er utrolig glad i han og setter stor pris på de stundene vi får ha sammen. Nære familiebånd er sterkere enn noen annet. Nå er det vi som har samtalene på telefonen for å holde oss oppdaterte om hva som skjer. Da blir det ofte: Hallo Pappa!! :)