Else-May Botten

En blogg om ting som engasjerer meg…

Archive for the ‘Likestilling’ Category

jun-14-2011

Staten skal eie!

Det er med stolthet vi i AP, SV og SP, legger føringene for hvordan staten skal fungere som en aktiv og langsiktig eier i norske selskaper. Eierskapet har betydning for arbeidsplasser og verdiskapning over hele landet. Eierskapsmeldingen vi nå har behandlet i Stortinget trekker opp linjene og viser tydelig forskjeller på oss og høyrepartiene. Mens Regjeringen vil utnytte et aktivt eierskap til å nå mål, vil Høyresiden selge unna eierandelene til høystbydende.

 

Staten spiller en viktig rolle i utviklingen av norsk næringsliv. Samspillet mellom et konkurransedyktig og nyskapende næringsliv og en aktiv, medvirkende stat, er grunnleggende ved den norske samfunnsmodellen.

 

God utdanning, og interessante jobber, er med på å bidra til rekruttering.

Mens, vi i AP legger vekt på at statlig eide bedrifter skal ta inn lærlinger, finner ikke Frp og Høyre plass til å nevne ordet lærlinger i sin omtale av eierskapsmeldingen.

 

Arbeiderpartiet kommer med retningslinjer for lederlønninger, der målet er å bidra til moderasjon i ledernes lønnsvilkår. Høyre og Frp derimot, legger ingen føringer, og overlater alt til styrene.

 

Arbeiderpartiet er opptatt av å vektlegge kompetanse, kapasitet og forskjeller i erfaringsbakgrunn når styrer skal settes sammen. Igjen viser Høyre og Frp sitt styringsfravær.

 

Arbeiderpartiet har klare forventninger om at selskapene skal søke flere kvinner inn i de ledende stillingene. Høyre og Frp, vokter seg vel for å mene noe om dette.

 

Jeg mener skillene mellom høyre og venstresiden i norsk politikk kommer godt fram gjennom eierskapsmeldingen. Jeg tviler på at høyre ville kommet med en eierskapsmelding om de satt i regjering. Men om så skulle være tilfelle, ville den eneste føringen vært: salg, salg og atter salg.

 

 

Posted under arbeiderpartiet, Arbeidsliv, Kommentar, Likestilling, Næring
apr-7-2011

Det kiler litt i magen nå….

Sitter nå med litt fugler i magen før jeg skal springe bort på Folkets hus nå. Vi skal jobbe med mange viktige saker; enkle som vanskelige, og gjennom disse dagene skal vi legge føringer for partiets og Regjeringens politikk framover.

Ingen sak er for liten, ingen sak er for stor og ingen sak er for vanskelig. Jens har kvittert ut mange krevende saker den siste tiden. Ikke minst situasjonen i Barentshavet, en sak som ble godt politisk landet.
Jeg ønsker at Jens fortsetter trykket, og i løpet av kort tid også løser sykehus saken hos oss i midt- og nord fylket.

Og vi har flere saker vi er svært opptatt av; postdirektivet, Stad skipstunnel, nettolønnsordningen, kraftsituasjonen, vei vedlikehold, rovdyr politikken og mye mer….

Er det rart det er litt ekstra kribling i magen nå…..;) og jeg tror det blir fire spennende dager, på folkets hus.

Posted under arbeiderpartiet, Arbeidsliv, Barn og ungdom, Diverse, Eldreomsorg, Helse, Justis, Likestilling, Næring, samferdsel, Utdanning
okt-4-2010

En annerledes modell

”Like barn leker best”, sies det i ordtaket, men i mitt og ditt Norge er det like naturlig at ulike barn leker sammen.

Det er fordi vi har ført en politikk som gjør at alle får gå på skole uansett bakgrunn, at alle får tilbud om barnehage, at både mor og far har lik mulighet til å ta utdanning og å delta i arbeidslivet. Denne sterke kvinnedeltakelsen i arbeidslivet løfter samfunnets verdiskaping enormt.

 

I Norge har vi en samfunnsmodell som for meg står for et endringsvillig samspill, effektivitet, konkurransedyktig i med- og motvind, framtidsrettet og byr på langsiktig økonomisk trygghet.

Og nettopp disse elementene har bidratt til at vi her i Norge nå ikke går i streik mot høyere pensjonsalder, mindre penger til skole og omsorg, eller økt ledighet.

For i vårt annerledes land har vi en fagbevegelse som tar ansvar og advarer Regjeringen mot å bruke for mye penger i neste års statsbudsjett. Og nettopp den samstemtheten mellom LO og AP, representerer selve hjørnesteinen i den norske modellen. LO leder Roar Flåthen, oppfordrer til å bevare konkurranseutsatte norske arbeidsplasser, framfor å kjempe for høyere lønninger og høye tilskudd til offentlig sektor, fordi det kan ramme næringslivets konkurranseevne. Hans kollegaer i resten av Europa streiker i protest mot økt ledighet, uansvarlig markedspolitikk, økt pensjonsalder med mer.

 

Vi i Norge, har en hverdag de aller fleste ute i verden misunner oss.

Jeg snakket i sommer med en høyt utdannet mann fra Pakistan.

Han sa: Else-May, hvordan er det å være politiker i Norge, hvor det er så mange parti, med små forskjeller og hvor alt er så tilrettelagt og trygt?

Hvordan er det å stå i en valgkamp og være visjonær i et sånt eventyrland?

 

Svaret mitt er:

Vi i Norge var et av verdens fattigste land for hundre år siden. På grunn at vårt samfunnselement hvor likhet, solidaritet og frihet har stått som grunnpilarer, har vi år for år bedret levekårene til det norske folk.

Fortsatt har vi samfunnsoppgaver vi ønsker å løfte.

Fortsatt, skal vi få flere inkludert i arbeidslivet.

Fortsatt skal vi få flere kvinner over fra deltidsarbeid til heltidsarbeid.

Fortsatt skal vi lete etter de beste teknologiske løsningene for å bygge kompetanse og utvikle produkter, som kan erobre de internasjonale markedene.

Og fortsatt skal vi i Arbeiderpartiet kjempe mot de Høyre kreftene som er truendes til å sløse bort den helhetlige rammen vi har bygd opp.

 

For om det kan høres ut så det er små politiske forskjeller mellom partiene i Norge, vil jeg si at vi velger ulike løsninger som bidrar til store forskjeller i folks hverdag.

 

Jeg frykter Høyres forskjellspolitikk.

For der de fortsatt ønsker å ha rammer i arbeidslivet som forfordeler far, og som ikke løfter en finger for likelønn, vil vi gjøre det motsatte.

Jeg frykter FrPs egoistiske politikk.

For der de vil ha kortsiktige vinninger, som kan sende hele landet tilbake på fattig kassen, vil vi ha langsiktig trygghet for folks livsinnhold og økonomi.

Jeg er stolt av det ansvaret Arbeiderpartiet har tatt gjennom å lede dette landet i store deler av den over hundre års lange oppbyggingstiden.

 

Det går bra, men vi er ikke vaksinert mot de utfordringene som ligger framfor oss. For finanskrisa har gjort sitt inntog i en hel verdensøkonomi, og det er grunn til å frykte en double dip.

Land etter land sliter med å komme på skinner igjen.

Og de knallharde prioriteringene de høyrestyrte landene i Europa nå styrer etter, er lite populære blant folket.

 

Stoltenberg regjeringen har levert tiltak i verdensklasse, som har bidratt til å holde hjulene i gang både i off og privat sektor. Den siste tiltakspakken fra Regjeringen var verftspakken for maritim næring. Hele 10,2 milliarder kroner mer og økt fleksibilitet i virkemiddelapparatet, bidro til å smøre viktige motorer i gang igjen i en næring som nå bedres dag for dag.

 

Den norske modellen har bidratt til folks fremtidsoptimisme i mange tiår. Den har bidratt til små sosiale forskjeller, lav ledighet, lav prisstigning, god næringsutvikling, høy produktivitet og økonomisk vekst.

 

Problemet for høyresidens forhold til denne, er at modellen er sammensatt og hviler på pilarer som gode velferdsordninger, betalt av relativt høyt skattenivå og en sterk offentlig sektor. Trepartssamarbeidet mellom staten, arbeidstaker- og arbeidsgiversiden har vært selve smurningen i maskineriet til velferdssamfunnet vårt.

 

Det er fokuset på å skape for å dele, som er vår essens, ikke Høyres, skape for så å la oss beholde alt selv- prinsippet, som ligger til grunn.

Jeg er oppriktig redd for Høyresidas populist-shopping fra denne samfunnsmodellen, fordi de tydeligvis ikke ser helheten. Og jeg ble ikke særlig beroliget etter å høre Erna og Siv i dag.

Jeg vil at vårt Norske samfunn skal ha en framtid med trygghet og håp også for kommende generasjoner, derfor er det å holde frøken Jensen og fru Solberg bort fra Statsministerens kontor, en viktig jobb i seg selv.

 

(Store deler av innlegget mitt i trontaledebatten)

Posted under arbeiderpartiet, Arbeidsliv, Diverse, Kommentar, Likestilling, Næring, Taler, Utdanning
des-9-2009

«La de små barn komme til meg, hindre dem ikke, for Guds rike hører slike til»

Kirken er Guds hus og kirkens folk skal formidle Guds ord. Den skal også gi folk Guds velsignelse. Når man ser hvordan noen prester i dag kan operere fritt med diskriminerende holdninger i sitt virke, gjennom å avvise barn fra å få Guds velsignelse, går det kalt gjennom meg. Jeg viser da til NRK Møre og Romsdal sitt oppslag om presten i Borgund Kirke som ikke ville døpe et barn med lesbiske foreldre.

Norge og den Norske kirke, er ikke tjent med at man har prester som ekskluderer folk fra å få være Guds barn. Det ville aldri Jesus gjort! Jesus tok vare på alle rundt seg uansett hvordan de var og hvordan de var mot han og andre. Det siste beviset Jesus ga på dette, var da han hang på korset sammen med røveren.

Røveren sa: «Jesus kom meg i hu når du kommer i ditt rike». Og han sa til ham: «Sannelig sier jeg deg, i dag skal du være med meg i Paradis» (Luk 23 v 42-43).

Dette eksempelet viser den omtanken og kjærligheten Jesus hadde til menneskene. Jeg mener det er synd at en prest gjør seg til Guds dommer på denne måten. Slik jeg ser det, skjuler han seg bak sin egen smålige holdning, med å avvise barn fra å få Guds velsignelse. Det er et stort religiøst overtramp som han selv bør vurdere å be om tilgivelse for. Jeg føler meg trygg på at Gud vil kunne tilgi også dette.

Det norske folk tilhører den kristne tro, men en av årsakene til at en økende gruppe melder seg ut, kan være eksempler på prester som dette, hvor ansatte i kirken tydeligvis har problemer med å ha respekt overfor det folk de skal tjene. Alle som vil skal få sin plass hos Gud og alle som ønsker det skal kunne få høre Guds ord!

Jeg finner meg rett og slett ikke i, at konservative fordømmende prester, skal kunne drive på en måte som ligner mer et enkeltpersonforetak fremfor en statskirke. I dagens samfunn er folk opplyste og finner seg ikke i slike overtramp.

Jesus viste alle mennesker respekt. Der har tydeligvis fortsatt noen av kirkens menn og kvinner noe å lære. 

«Min Gud han er så fast en borg», derfor ønsker jeg at alle som vil skal få ta del i hans ord og kjærlighet!

Posted under Arbeidsliv, Barn og ungdom, Diverse, Kommentar, Likestilling